HJEMMELAGET: Varm opp kokosolje, tilsett natron og peppermynteolje - så kan mikroplast fra kjøpetannkrem være historie.
Alf øKsdal

«Dette er sannsynligvis folk som driter i verden og i egen bakgård».

Vi kan alle gjøre litt for å redde hverandre.
Publisert
DEL

Et glass kokosolje, et par spisekjeer natron, en del dråper peppermynte. Det skal ikke mer til.

– Å, du skal lage tannkrem.

Dama i helsebutikken skjønte det. Jeg var altså ikke den første. Noen timer tidligere hadde en kollega, som respons på et utsagn om mikroplast i havet, sagt at det slett ikke var nødvendig å kjøpe dyr mikroplastfri tannkrem.

Du kan lage din egen, sa hun. Ett minutt senere ga hun meg printen med oppskriften.

Vi har vårt søppelplukkerlag som i sterk grad bidrar til en ren by. Vi har vår fiskehandler som har byttet ut poser av plast med nedbrytbare poser. Nå har vi også en mulighet til å redusere plastavfall, nærmere bestemt mikroplast fra tannkrem, fra å havne i sjøen.

Vet folk flest at vanlig tannkrem inneholder mikroplast? Og hvis de vet det; endrer de atferd? Driver de med kildesortering, kjøper lite og kaster ditto - og likevel putter fabrikklaget tannkrem i kjeften?

Vet folk, tenker folk over at fleece-klærne de kjøper ved hver eneste vask spyr ut biter av et materiale som senere spises av fisk og andre marine dyr, og enda senere havner på våre tallerkener?

Hva vet folk egentlig?

Forbausende lite. Folk flest er miljøanalafabeter. Folk flest er dyslektikere på miljø. Folk flest tror at alt som ikke er forbudt av myndighetene ikke er til skade for noe som helst.

Vi har myndigheter som feiler, myndigheter som ikke tør gjøre noe av frykt for å tape stemmer. Og vi har folk som feiler, folk som lukker øynene for viten, eller lukker alle sanser for å unngå viten.

Disse folkene kan til sitt forsvar, og gjør det gjerne, si "du din besserwisser", si noe om naivitet, si noe om tro på å være bedre enn andre.

Si det gjerne. Rop ut skjellsord.

Men da er dette sannsynligvis folk som driter i verden og i egen bakgård. I denne bakgården føder de kanskje sine barn, oppfostrer de sine barn. Fra denne bakgården tenker de, drømmer de, om sine kommende barnebarn.

Noen blant oss verken tenker på egne barn, eller drømmer om barnebarn fordi vi ikke har barn som kan lage dem. Og mange blant oss tenker større. Mange, i hvert fall en del blant oss, tenker globalt og handler lokalt av hensyn til kommende generasjoner.

Glasset med selvlaget tannkrem er allerede tomt. På tide å lage ny.

Jævla miljøfantast.

Artikkeltags