I ENDRING: Alt er ikke lenger som det var. Mens noen av oss prøver å bevare det bestående, får vi gjøre det  beste ut av det. Foto: Zotora Nygaard
Zotora Nygaard

Filosofi på glatta

Vi lever i foranderlige tider. Det har vi alltid gjort.
Publisert
DEL

Isen ligger blank. Og er mer enn tykk nok. Men det er like mye forholdene på land som gjør at den ikke ligger folketom. Innsjøen er dekket av bevegelige tynne streker i varirende høyde. De virrer og snurrer, ler og roper. Noen vakler. Nybegynnere. Barn. Unge. Andre med glemt erfaring. Noen med husket erfaring. Noen med hurtig tilvendelse.

Jeg passerer folkehavet. Tar sikte på den motsatte bredden. Tar sikte på innsjøen rundt. Sikte på områder uten folk. Man tenker bedre der. Med de langmeiede svenskeskøytene går det unna. Vegetasjonen endrer seg fra siv til trær og steinformasjoner. Det går fortere enn bortoverski.

Inne ved bredden har noen tent bål. På motsatt side sitter en kar og pilker. Farkosten med seil er ikke her i dag – vinden er for svak.

Men det er snø og ski som ligger meg på sinn. Det som ligger meg på sinn er hvite trær som drysser snøkrystaller over deg. Det er barndommens vintre, selv om de ikke alltid var like dype og kalde som vi liker å innbille oss.

Det som ligger meg på sinn denne fine, isblanke dagen, er at det er dette som sannsynligvis er framtida. Så lenge det er kaldt nok om nettene. Så lenge det ikke regner og isen smelter. Og det kommer det selvfølgelig til å gjøre. Som det alltid har gjort.

Det har alltid kommet en ny regjering. Det har alltid kommet nye USA-presidenter. Vi har likt dem, stilt oss likegyldige, eller mislikt dem.

Det har alltid kommet nye kolleger, kolleger har alltid gått, barn har kommet og reist ut, vennskap har oppstått og forvitret, det samme har forhold. Ny teknologi har erstattet gammel. Ny teknologi har gjort tillært kompetanse overflødig, gammeldags og fjernet jobber, men også skapt nye tjenester, nye jobber, nye opplevelser. Gamle kommuner har opphørt å eksistere, en ny har tatt deres plass.

Vi har ikke bare likt, mislikt eller vært likegyldige. Vi har også blitt lei oss, redde, fortvilt. Vi har blitt forbannet. Vi har gitt noen og noe skylda. Kanskje tviholdt på det som var, tviholdt på det som er mulig å tviholde på. Håpet på det beste, håpet at det var en vond drøm.

Men vi gikk altså på skøyter i tidligere tider også. Og det er like stille her inne i de to fra Lastelandet fjerne sjøarmene, som på et smalt spor i en dyp skog, på ei vidde. Selv om teknikken ikke er fullkommen, ikke like god som diagonalen, så kommer det seg for hvert fraspark.

Vi kan ikke gjøre noe med været, men vi kan gjøre noe klimaet som skaper det. Mens vi trøster oss med at det har vært både kalde og snørike vintre tidligere, og kanskje blir det igjen, og at det også tidligere var delvis milde og våte vintre, kan vi terpe teknikken på stålet.

Og håpe det fortsatt vil være noen små kalde på nettene også i framtida - i hvert fall noen av nettene.

Hvis ikke, får vi gå i bassenget og trene på svømmetakene til neste vår.

Artikkeltags