I VENTE: På Tjøme, bak havtåka, har de forstått det. Det har de ikke i Sandefjord - ennå.
Paal Even Nygaard

Når anarkiet rår

Det var den sedvanlige diskusjonen ved lunsjbordet. Realiteten er at mange av oss kan være i ferd med å bli fortrengt innover land.
Publisert
DEL

– Du er så politisk korrekt. Det er jo bare lek og moro.

– Nettopp. Det er bare lek og moro, og burde derfor vært isolert til avgrensede områder. Driver du motorsport på land er det ikke bare å gi bånn gass på offentlige veier, og heller ikke i naturen. Du må oppsøke baner.

– Havet er stort. Det er ingen fare og ikke nødvendig. Og det må gå an å stole på at folk oppfører seg. Vi kan ikke ha regler og begrensninger og forbud mot alt.

- Nei, og det har vi heller ikke. Men selv om vi forventer at folk oppfører seg i trafikken, så har vi fartsgrenser og en promillegrense. Vi har aldersgrense for alkohol. Vi har en rekke lover og bestemmelser på nær sagt alt som er tillatt. Poenget er at disse førerne oppfører seg akkurat som forventet. Når de kjøper seg et leketøy, så gjør de det, altså leker seg. Moro for de få, men j..... irriterende for de mange.

– Du er bare ute etter å ta dem, ta noe du ikke liker.

Omtrent slik kunne samtalen ha forløpt. Vi har slike samtaler til stadighet, noen ganger til forlystelse for kolleger, siden de forstår at konsekvensen aldri er uvennskap eller påfølgende dårlig arbeidsmiljø.

Men lokalt er det politisk øredøvende stille. Mens lokalpolitikerne på Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg og i Kragerø – som Sandefjord store hyttekommuner – kastet seg rundt og utarbeider lokale forskrifter for å begrense og sette hindringer i sjøen for vannscootere, diskuterer politikerne i Sandefjord om det skal være syv, åtte eller ni knop for båter mellom Asnes og Framnes. De later ikke til å ha fått med seg at regjeringen har likestilt vannscootere med båter.

Og det er ikke farten som er det mest ødeleggende, irriterende, udemokratiske med vannscootere - det er den evinnelige gassingen, avgassingen, gassingen igjen, sirkelkjøringen.

Vi opplevde det allerede forrige sommer, til tross for at det da var begrensninger på bruken av disse leketøyene. Et ellers fint besøk hos hyttefolk i Mefjorden ble skjemmet. Båter som støyet like mye var forbi på noen sekunder. Denne vannscooteren holdt seg på samme sted i en halvtime.

Så mye for å stole på folk.

Den aktuelle hytteeieren er for øvrig en av de store nestorene for Høyre i norsk lokalpolitikk. Fra før får han hytteidyllen på fjellet ødelagt av snøscootere. Nå slipper han ikke unna på sommeren heller.

Lokalpolitikerne i Sandefjord ikke har skjønt det politikerne nord for oss og i Kragerø har skjønt; at ved å adaptere regjeringens oppheving av begrensningene, som skjedde 18. mai, vil det gå på bekostning av tusenvis av hytteeiere, tusenvis av naturbrukere langs sjøen, tusenvis av badende, mange hundre kajakkpadlere, sjøfugl og annet dyreliv.

Som padler er det nærliggende å ta seg innenlands, plukke ut innsjøer og større vann, padle i elver, langs Telemarkskanalen, på Møsvann, i Tinnsjøen. Rett og slett bytte til ferskvann.

Sandefjord er stedfast, hyttene er stedfaste. Campingplassene er stedfaste. Og vi har Tjøme og Nøtterøy rett over fjorden.

Gjett hvor vannscooterførerne derfra kommer til å leke seg i sommer og somrene i vente.

(Siste: Etter at dette var skrevet sendte Samferdselsdepartementet, ifølge Båtliv og VG, ut en instruks som nekter kommuner å innføre restriksjoner for vannscootere. Så mye for lokaldemokratiet.)   

Artikkeltags