I oktober 2020 stemte jeg for en samlet innstilling med mange punkter, som også inneholdt en «mulighetsstudie» for fremtidig bruk av indre havn - i kommunestyret. Et minimum av lojalitet forventes av et partis gruppemedlemmer, vel også i Senterpartiet.

Når saken nå – to år senere, og etter en pandemi - er blitt aktualisert gjennom foreløpige vedtak i Hovedutvalg for miljø og plan og i formannskapet, tok jeg bryet med å lese meg opp på underlagsdokumentene fra 2019 og 2020: 1. Analyse av fordeler og ulemper ved fortsatt fergedrift. 2. Fortsatt fergedrift – samfunnsøkonomisk analyse. 3. Fortsatt fergedrift – byutviklingsnotat. 4. Fortsatt fergedrift – trafikkrapport. 5. Handlingsrommet havnekapitalen. 6. Utslipp fra fergetrafikken – Wood-rapport.

I sum forteller dette faktagrunnlaget meg at fortsatt ferjetrafikk fra indre havn er best for Sandefjord.

I sitt innlegg 22. juli viser Nilsen og Sommerstad til den spesielle situasjonen vi har hatt under korona-pandemien: «Matbutikker, Vinmonopolet, sentrumsbutikker og flere andre aktører har hatt økt bemanning og har hatt gode kår uten ferjer». Det oppfatter jeg som et ønske om, ihvertfall et argument for, at vi bør kvitte oss med ferjene permanent. Eller? Bare å flytte ferjene litt lenger ut i fjorden endrer jo ingenting på denne begrensede positive effekten av ikke å ha ferjene i trafikk overhodet. I debattinnlegg nummer to den 5. august presiserer man en smule. Nå er det heller snakk om «å se på andre alternativer for hvor ferjene kan være, eventuelt hvordan det skal se ut rundt dem.» Dette blir rett og slett uklart for meg. Hva med matbutikker, polet og sentrumsbutikkene da?

Alle som ser for seg alternativer for ferjeleier lenger ut i Sandefjordsfjorden, vil oppdage at der kun er to: Vera-området eller Thorsholmen. For Vesterøyas befolkning vil en flytting til Vera representere en trafikal katastrofe. Påkjenningen på den fylkeskommunale Hystadveien og Sandefjordsveien ved terminal på Thorsholmen vil bli så utfordrende og vil kreve så store investeringer at alternativet synes lite realistisk. Ingen av områdene er kommunale.

Nilsen og Sommerstad er godt rutinerte kommunepolitikere. De vet at standpunkter og vedtak i hovedutvalg og formannskap ofte endres under veis til endelig behandling i kommunestyret. Rett som det er tar partiene forbehold om nettopp dette. Høyres og Senterpartiets forslag om en mulighetsstudie som fikk flertall i formannskapet 31. mai binder ikke opp partienes kommunestyrerepresentanter uten gruppebehandling.

Hva er problemet denne gang med en «mulighetsstudie», to år etter at saken første gang ble drøftet? Jo, forslaget slik det foreligger nå inneholder for det første formuleringen «videre ferjedrift eller ikke». Det er ordet «ikke» jeg har problemer med å akseptere. Og kanskje enda viktigere: Ting har virkelig endret seg siden 2019-2020, om ikke over natten. Vi har i mellomtiden hatt en alvorlig pandemi. Samfunnet har i lange perioder vært nedstengt. Bedrifter og næringer har opplevd katastrofale økonomiske tap. Et skremmende antall arbeidstakere har vært permittert eller blitt oppsagt. Nå når vi rister pandemien av oss og kan se framover, trenger ferjerederiene, alle ansatte om bord, leverandører og passasjerer forutsigbarhet og trygghet. Å utrede alternativet «ikke ferjedrift» bidrar ikke til dette.

Alternativet bør rett og slett strykes fra det politiske kartet, og vi bør gå rett på anbudsprosessen og tildeling av seilingstider – gjerne til 2045. Så kan vi gjerne diskutere alle de andre elementene som er lagt inn i saken, blant annet strengere regler for miljø og forurensning - for eksempel å legge Color Hybrid som norm og standard for de ferjene som skal gå ut og inn i Sandefjordsfjorden.

Selvsagt skal vi gjøre havneområdet enda mer innbydende og levende, uten høy bebyggelse. Jeg deler Senterpartiets ønske om en havn med yrende folkeliv og restauranter innenfor idylliske rammer.