La ferja bli! Det vil bli store bølger inne på Larvik havn, mens de største bølgene ikke vil gjøre seg gjeldende innenfor Tranga

VANN: Kokeriet må eksempelvis regne med å bli satt minimum en meter under vann! Høsten 1966, da jeg hadde praktikantplass på Framnæs, sto sjøen så høyt at mopeden min «druknet» i krysset Kilgaten/Hegnaveien, skriver Arthur Iversen. Bildet viser springflo ved ferjeterminalen 26. desember 2016.

VANN: Kokeriet må eksempelvis regne med å bli satt minimum en meter under vann! Høsten 1966, da jeg hadde praktikantplass på Framnæs, sto sjøen så høyt at mopeden min «druknet» i krysset Kilgaten/Hegnaveien, skriver Arthur Iversen. Bildet viser springflo ved ferjeterminalen 26. desember 2016. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

I Sandefjords Blad på fredag og lørdag var det store oppslag om «grønnere sjøfront» og at leder av hovedutvalg for kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling vil ha ferjene bort og leilighetsbygg og næring i terminalområdet.

DEL

MeningerIngen av artiklene synes å være kjent med at havneområdene i Sandefjord står under vann i perioder med ekstremt høy vannstand og pålandsvind. Selv var jeg i 1956 med for å følge min far på hvalfangst med «Enern», som da var den største hvalbåten.

Været var så dårlig at båten måtte flyttes fra Thorøya og inn til det som i dag er ferjekaien, da denne var den eneste som stakk opp av havna. De andre kaiene lå over en meter under vann! Trafikken til tollboden og kaia gikk på planker lagt opp på veibukker til ovenfor Kurbadet.

Faktisk så slo bølgene inn gjennom døren til butikken til Thor Dahl (i dag James Clark). Samtidig som Tivolitomta også var oversvømt den dagen. Skal det være noen realisme i de fremsatte planer og forslag, så må det ikke bygges veier eller hus lavere enn minimum 2,5 meter over normal vannstand. (Gjelder også for Carlsentomta). Slik det er i dag, vil verken gater, veier og/eller serveringssteder overleve en skikkelig springflo.

Kokeriet må eksempelvis regne med å bli satt minimum en meter under vann! Høsten 1966, da jeg hadde praktikantplass på Framnæs, sto sjøen så høyt at mopeden min «druknet» i krysset Kilgaten/Hegnaveien. Et par ganger senere opplevet mine foreldre å måtte bli satt over i skuffen til en hjullaster fra Nes til Engø fordi vannet sto så høyt over veien at det ikke var fremkommelig med verken bil, buss eller lastebil! Og vannstanden vil bli enda høyere i fremtiden!

Spesielt i perioder med springflo, nordvest storm/orkan mor Tyskland og Danmark før vind og sjø dreier mot sydvest og presser hele havet inn mot fjordene i Vestfold. En gang på midten av 1980-tallet sto faktisk vannet så høyt inne på Oslo havn at det kun var centimeter om å gjøre før Oslo S måtte stenges. E18 på Skøyen var da allerede «druknet», slik at eneste farbare rute vestover fra Oslo gikk om Lygna på riksvei 4!

Det er heller ikke noe reelt alternativ å flytte ferjene til Larvik. Én ting er trafikken, men hvor skal ferjene sikres i ekstremvær? Er det plass til sikker fortøyning av flere ferjer i Larvik under virkelig dårlig vær? Og hva med økte CO₂-utslipp? Hvorfor måtte «Superspeed» ankre nord av Bastø i Horten for ikke å bli ødelagt ved kai i Larvik i dårlig vær?

Jeg har også selv fotografert når det bryter på 12–15 meters dyp tvers over hele fjorden fra Tønsberg Tønne til Tjøme. Så det er bare å ta med i betraktningen at det vil bli meget store bølger inne på Larvik havn, mens de største bølgene ikke vil gjøre seg gjeldende innenfor Tranga!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags