Torskebestanden ved Newfoundland ble fisket nesten helt ned og har vært nærmest freda siden 1992. Studier tyder på at bestanden ikke klarer å ta seg opp. En av grunnene er at fisk som tidligere har vært mat for torsken (lodde og andre) også lever av torskeegg og torskelarver. Når det er få torskeegg og larver, blir mesteparten av dette spist opp av disse fiskeslagene. Det må altså være overflod av egg og larver for at ny fisk skal vokse. Kan dette være en mekanisme som gjør det vanskelig for fiskebestander i våre farvann å ta seg opp?

Et annet forhold som kommer fram i forskningen er at fisken har ulike genetiske egenskaper. Noen er tilpassa fjordene, noen til åpent hav. Noen har bedre gyteegenskaper, noen har større evne til overlevelse fra predatorer og fiskeredskaper. Det er blitt spekulert i om fisk som er mer utsatt for å bli spist eller fanget, kan ha bedre gyteegenskaper, og at de fiskene som blir igjen, ikke er like gode gytere? Hva vet man egentlig om dette?

I fjorden utenfor Clyde i Skottland har man gjort seg erfaringer med fiske over en 200 års periode. Her har man observert at overgangen fra husholdnings- og nærmiljøfiske til industrielle fangstredskap og overfiske førte til et svært langvarig fravær av viktige fiskeressurser. Fisket ble flytta stadig lenger ut på dypere vann, og det måtte en svært lang fredningsperiode til før det igjen ble mulighet til å gjenoppta fisket, og da i begrenset omfang.

Hva er vår vurdering så langt? Det er et stort behov for forskning på hvor viktig antall egg er for at en fiskebestand kan ta seg opp. Er det slik at de store ruggene er avgjørende for at en bestand skal kunne ta seg opp igjen? Og hvilke konsekvenser har dette for effektive tiltak?

Skagerak er nesten tom for fisk. Hvorfor?

Skagerak og tilhørende fjorder var en gang et sted som bugnet av torsk, lyr, hvitting, sild og brisling.

I dag er fjorden nesten tom for fisk. Alle arter torskefisk i indre Skagerrak er redusert med hele 86 % de siste hundre årene, og det rike silde- og brisling fisket i fjorden er borte eller redusert til en brøkdel.

Dette er en miljøkatastrofe av dimensjoner som til nå har fått begrenset oppmerksomhet. Vestfold og Telemark KrF vil ha økt fokus på problemstillingen. Vi mener at det er store kunnskapshull og at det er nødvendig med betydelig mer midler til forskning for at nødvendige og effektive tiltak skal kunne iverksettes.

Åpent møte om fisken som blir borte

Det vil bli arrangert et åpent møte om hvorfor fisken blir borte på Langesund Bad onsdag 21. september klokka 1800. Forskere, representanter for Fiskerlaget Sør og Norges Jeger og Fiskeforening vil delta.