Kan vi være så sikre på at det er menneskeskapt? Hva med storflommen i Sandefjord i 1921?!

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

De siste dagenes nedbør med mye overvann og flom som resultat, spesielt på Sørlandet, har ført til mange skråsikre konklusjoner om våtere og villere klima – som vi selv visstnok har skylda for.

DEL

MeningerFor sikkerhets skyld tar meteorologer og noen forskere forbehold om naturlige svingninger, men hovedårsaken er og blir menneskenes frislipp av CO. Jo mer CO₂, desto mer regn og flom.

Meteorologisk statistikk fra blant annet Hedrum og Melsom målestasjoner skal «bevise» at slik er det (gjengitt på sb.no for noen dager siden). Den gjennomsnittlige månedlige nedbøren i 25- og 20-årsperioder fra 1895 er fremstilt som en stigning fra rundt 600 mm rundt forrige århundreskifte til 736 i perioden 2001–2017.

Så er spørsmålet: Vil trenden fortsette? Eller kan den innimellom falle tilbake til et mer «normalt» nivå, slik det jevnlig skjedde i den lange perioden mellom 1895 og 1980?

Både en, to og tre storflommer: Vi som har levd en stund, husker minst én storflom i Sandefjord, og våre foreldre og andre kilder nevner to våte høydepunkt: oktober 1935 og august 1946. Den virkelige storflommen fant selvsagt sted 24. august 1950. Alle fant sted i perioder med «normale» nedbørsmengder om man ser på den månedlige eller årlige statistikken. Før disse tre hendelsene snakket de gamle om vannstanden 17. desember i 1921.

En kombinasjon av voldsom nordveststorm og springflo la hele bryggeområdet under vann. «I Thor Dahls forretning sto vannet flere tommer over gulvet, hele Thaulows gate, Kamfjordgaten og Kamfjordkilen sto under vann», skrev Sandefjords Blad. Sterke stormer, ja, orkaner, blir i dagens debatt framhevet som konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer (CO₂), men dette var altså i 1921.

Bjørn Hoelseth

Bjørn Hoelseth

Intensiteten: Årsaken bak flom er selvsagt først og fremst intensiteten, ikke den gjennomsnittlige målte nedbørsmengden. Sandefjords Blad meldte 5. oktober 1935 at «en katastrofe har rammet Sandefjord og omegn. Regnskyllene i går morges førte til oversvømmelser som vi aldri før har hatt her.»

Hele den nedre bydelen var under vann. Ruklabekken ble omgjort til en bred elv som truet med å rive flere hus med. Kloakken klarte ikke å ta unna vannmassene, en lang rekke av byens forretninger fikk betydelig skade på varelagrene. Ved Hasle og Bommene ble jernbanelinjen undergravd av vannet, slik at det ble fem timers togstans i Sandefjord. Over hele distriktet ble veier og broer ødelagt, hus måtte flere steder rømmes.

139,1 mm nedbør i 1950: 13. august 1946 skjedde det igjen: Mellom kl. 14 og kl. 16 falt det 48 mm regn. Avisen kaller regnskyllene «tropiske». Mange gater ble forvandlet til brede og strie elver, og enkelte steder sto vannet 1,5 meter over «gatelegemet». I Sandar ble det gjort store skader på veinettet. Men den aller største flommen fant sted 24. august 1950, også det i en periode med atskillig lavere nedbørsmengder i snitt enn etter årtusenskiftet. I løpet av ett døgn falt det 139,1 mm regn.

Bare fram til kl. 17 den dagen hadde herredsagronom Nils Røer målt 94 mm. Gater, ja, hele hus, ble satt under vann. Vannet sto sammenhengende fra havna opp til Torvet. «Badeparken» sto til navnet sitt. I Rukla ble beboere reddet ut av husene med prammer. I krysset Holmbrua/Torggata lå forretningen Divanlageret. Der sto vannet helt oppunder taket. Brannfolkene måtte gi opp å berge folk som hadde krabbet opp i annen etasje. Flommen i Sandefjord ble riksnyhet både i radioen og i avisene. Ødeleggelsene ble store og kostbare.

Mye, mye mindre CO₂: Poenget er at disse flommene fant sted i en periode med mye, mye mindre CO₂ i atmosfæren enn de siste tiårene. Kan disse menneskeskapte utslippene da være hele forklaringen på klimaendringene?

Noen forskere er forsiktige og antyder en viss fordeling mellom naturlige og menneskeskapte årsaker. Selv institutter og forskningsmiljøer – nasjonalt og internasjonalt – som uavbrutt jobber for å bevise at FNs klimapanel har rett i sine spektakulære modeller og scenarioer, lar det være igjen en større eller mindre komponent som kan forklares med naturlige store kretsløp. Det siste dreier seg blant annet om solflekksykluser og endringer i jordrotasjon, vinder, havstrømmer og tidevann.

Jeg noterer i hvert fall at de verste spådommene og de mest bastante konklusjonene fra 1980- og 90-årene er skjøvet ut i tid. Dommedagsscenarioene som skulle inntreffe i første halvdel av dette århundre, er flyttet på. Nå benyttes mer og mer år 2100 som endetiden.

Det er tankevekkende.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags