I Sandefjord er det nå de samme partiene som sitter i førersetet, og som vil påtvinge oss en sammenslåing av skoler på Vesterøya. At store ressurser brukes på å lete etter tomt før det er tatt noen avgjørelse om sammenslåing, er en saksgang som er lite logisk. Mye tid og penger brukes uten å ta hensyn til store protester fra mange av dem som blir berørt. Skulle prosessen med ny skole settes i verk, er det dessverre ingen mulighet til å gå tilbake til mindre lokalskoler som «folk flest» vil ha.

En av de berørte skolene er Ormestad, og det er neppe noen skole med en bedre beliggenhet i kommunen. Blant annet idrettshallen er påkostet mye det siste året, og behov for oppgradering kan ikke være noe problem. Til denne skolen kan alle elever bevege seg trygt til fots, og som nærområde har skolen flotte skogområder med gapahuk.

Samtidig med at valg av skoletomt atter en gang kommer opp i kommunestyret, vil det også komme en sak om «Aldersvennlige Sandefjord». Et viktig prinsipp der er «kommunikasjon og medvirkning», og det samme prinsipp må også bli vektlagt bedre i skolesaken.

Stadig flere eldre tilsier økt behov for kontaktpunkter og møteplasser i nærmiljøet. Da er små skolekretser å foretrekke. Mindre skoler er derfor ikke bare det beste for barna, men også for oss seniorer.

Nå er det på tide å ta en tenkepause i skolesaken slik at velgerne får anledning til å gi uttrykk for sin mening ved kommunevalget neste år. Da trenger vi en god utredning om fordeler og ulemper med tre mindre skole kontra én stor skole. I utredningen må det brukes sunt bondevett og legges mindre vekt på synspunkter fra konsulenter.