Gå til sidens hovedinnhold

For å bruke en litt slitt sportsmetafor: Kanskje er skolestruktursaken best tjent med at vi nå forsøker å gå mer etter ballen enn etter mannen?

Det er flott at det er mye debatt rundt spørsmålet om skolestruktur i Sandefjord. Og det er helt naturlig at det er ulike meninger om saken. Det skulle også bare mangle, siden dette er veivalg som vil prege kommunen, oppvekstmiljøet og lokaldemokratiet i mange år fremover.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Men, for å bruke en litt slitt sportsmetafor: Kanskje er saken best tjent med at vi nå forsøker å gå mer etter ballen enn etter mannen?

Fire år siden starten

Prosessen rundt skolestrukturen i Sandefjord startet for fire år siden. 24 mai 2017 vedtok det daværende hovedutvalget for oppvekst og kunnskap at administrasjonen skulle innhente anbud på en analyse av skole- og barnehagestrukturen. Gjennom 2018 ble det gjennomført et stort arbeid som vurderte alle skoler og barnehager i kommunen. Disse ble sett opp mot elevtallsprognoser, samsvaret mellom pedagogiske krav og bygningsmessige løsninger og om skolene kan tilpasses nye nasjonale krav og føringer. I løpet av høsten 2018 ble det presentert analyser, to rapporter: en for skole og en for barnehage, og konkrete forslag til strukturendringer.

Full åpenhet

Alt dette ble selvsagt lagt fram i åpne møter i folkevalgte organer og med alle dokumenter tilgjengelig for innsyn.

Våren 2019 ber et enstemmig formannskap rådmannen om å kartlegge arealer som kan vurderes som nye skole- og barnehagetomter, se på fordeler og ulemper med gamle og nye, små og store skoler og barnehager, samt å legge fram en analyse av driftskonsekvensene av foreslåtte alternativer.

I juni 2019 vedtar kommunestyret at arealer for ny skole til erstatning for Ormestad, Framnes og Vesterøy skole skal prioriteres, og at det bør letes etter arealer rundt Kariåsen. 13 arealer blir vurdert og lagt fram i en egen rapport.

Åpning for flere alternativer

Hovedutvalget for miljø- og plansaker vedtar i mars 2020 at det skal jobbes videre med to av disse tomtene.

Nå åpnes det for flere tomter, der det er mulig å unngå å bygge på dyrket mark, og administrasjonen vil legge fram forslag på hvordan det er mulig å inkludere disse i en videre prosess.

Denne prosessen vil selvsagt følge plan og bygningsloven og de omfattende kravene som ligger i denne.

19. desember 2019 vedtok kommunestyret å sette av 300 millioner kroner til bygging av en ny barneskole i kommende fireårsperiode. Dette følges opp av et nytt vedtak i juni 2020 der kommunestyret slår fast at det skal bygges en ny skole i hver budsjett- og økonomiplanperiode (4-års periode).

Utredningsgrunnlag før høring

I november 2020 startet høringsprosessen om skolestruktur, skolekretsgrenser og skolenedleggelser opp. Denne er fulgt opp med blant annet åpne folkemøter på nett.

Noen mener at prosessen burde startet med høringen.

Det er mulig den kunne ha kommet før, men det måtte nok uansett ha foreligget et utredningsgrunnlag først, og det er tross alt en demokratisk rett for folkevalgte å fremme forslag underveis i en prosess.

Prosessen er uansett ikke sluttført, og eventuelle endringer i skolestruktur, nedleggelse av skoler og endring av skolekretsgrenser vil bli gjenstand for politisk behandling.

Mange slags tall ute og går

Jeg har lest mange originale fremstillinger knyttet til hva eventuelle endringer i skolestruktur vil koste. De utredningene som foreligger, viser at det nødvendige investeringsbehovet ved å beholde dagens skoler og barnehager – altså ingen endring i strukturen – er om lag en milliard kroner.

Kostnaden ved det mest omfattende forslaget til restruktureringer viser et samlet investeringsbehov for skoler og barnehager på om lag 1,8 milliard kroner i 2021-priser. Nivået på investeringene vil også påvirke driftskostnadene: Høyere investeringer vil sannsynligvis gi lavere driftskostnader. Hvor vi lander avhenger fullt og helt av fremtidige åpne politiske beslutninger.

Fortsatt mulig å påvirke

Det er gjennomført mange dårlige prosesser knyttet til endringer i skolestruktur i Norge, og det er dessverre ikke uvanlig at skolenedleggelser kommer som følge av et enkelt budsjettvedtak.

Vi er langt unna det nivået. I Sandefjord har prosessen gått over fire år, det foreligger og er gjennomført en rekke utredninger, politiske saker, folkemøter og lokale prosesser – og ennå er det et stykke fram til de endelige beslutningene. Disse er det fortsatt mulig å påvirke, og de vil foregå i full åpenhet. Det finnes gode argumenter både for små og store skoler.

La oss ta den debatten i åpent lende, uten å tillegge hverandre skjulte motiver.

Kommentarer til denne saken