Hva som ikke er greit, er at spillere forsvinner uten å få noen ord med på veien. Jeg er klar over at dette muligens er vanlig i enkelte miljøer, men i en klubb som Sandefjord Fotball bør det være en selvfølge at alle takkes av og ønskes lykke til videre. Noe annet er – i mine øyne – direkte uprofesjonelt.

Spillerne er ansatt for å gjøre en best mulig innsats for klubben, og dermed også for den byen hvor fotballklubben har tilhørighet. I dette tilfellet gjelder det Sandefjord Fotball og Sandefjord by.

Som fotballsupporter er jeg levende interessert i spillernes ve og vel. Det er i lagets interesse at spillerne er i stand til å kjempe om en plass på laget. Det betinger også at de blir godt tatt vare på. Noe som også gjelder for spillere som ikke lenger tiltenkes en plass på laget.

Derfor oppleves det som helt utrolig at en av Sandefjord Fotballs «beste menn» - i dette tilfellet spilleren Rufo – kun mottar «avskjed på grått papir» uten noen ord som takk for innsatsen.

I min verden hører dette «ingen steder hjemme». Alle vet at noen ganger passer spillere ikke lenger inn, og konsekvensen blir at kontrakten ikke fornyes.

Det bør vel snart bli slik at også fotballmiljøer avslutter en kontrakt på en verdig måte. Noen velvalgte hyggelige ord burde være en selvfølge. Det er kanskje på tide at man også i fotballmiljøet forstår at «takk for god innsats» er viktig når et samarbeide avsluttes. Det kan ha en motiverende og miljøskapende effekt på begge sider av bordet, og muligens bidra til forbedret innsats.