Flertallet i planutvalget gir altfor lett dispensasjoner for å tekkes utbygger

FRAMNÆS BOLIG: Søknaden og planprosessen som fulgte, ga raskt signaler om at det her skulle gis dispensasjon fra kravet om reguleringsplan, skriver Arne Stig Tjade.

FRAMNÆS BOLIG: Søknaden og planprosessen som fulgte, ga raskt signaler om at det her skulle gis dispensasjon fra kravet om reguleringsplan, skriver Arne Stig Tjade. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Jeg har fått inntrykk av at flertallet i plan- og utbyggingsutvalget gjerne gir dispensasjoner for særskilt å ivareta utbyggeres interesser. Formålet kan for eksempel være å unngå krav om reguleringsplan. Dette kaller jeg «dispensasjonsmetoden».

DEL

MeningerSom innflytter i det nye lokalsamfunnet på Framnæs har jeg erfart metoden i praksis.

Planarbeidet for utbyggingen fulgte i starten vanlig praksis. Først ble det i 2002, i forbindelse med revisjon av kommuneplanen, vedtatt at arealbruken på Framnæs skulle endres fra industri til kombinert formål bolig-næring.

Det innebar utvikling av en mer komplett bydel, som krever infrastruktur som kan skape trivsel i bydelen – først og fremst slik som baseres på de muligheter området gir. Det ble kort tid senere vedtatt en disposisjonsplan som ga retningslinjer for utbyggingen av området, herunder krav til reguleringsplan for hvert utbyggingsprosjekt. Videre ble det utarbeidet en arealbruksplan for indre deler av Sandefjordsfjorden som gir et godt grunnlag for å regulere allmennhetens adgang til og bruk av strandsonen.

Utbygger A/S Thor Dahl har så, på dette grunnlag, søkt om å få bygge et kontorbygg mellom strandsonen og boligene, som nå etter hvert har kommet på plass. Selve søknaden og planprosessen som fulgte, ga raskt signaler om at det her skulle gis dispensasjon fra kravet om reguleringsplan og at utbygger, i størst mulig grad, ønsket å styre bruken av strandsonen.

Dette preget da også vedtaket som støttespillerne i plan- utbyggingsutvalget fattet. Beboerne gikk da sammen om å sende en anke til fylkesmannen som gikk via kommunen. Her ble saken avsluttet, og en ny «innfallsvinkel» ble presentert. Utbygger kom med en ny søknad basert på den gamle reguleringsplanen fra 1983 med utbyggingsformål industri.

Det endelige vedtaket som nå foreligger fra kommunen, krever også dispensasjon fra reguleringsplanen. Det er imidlertid underordnet sett i forhold til at denne planen er basert på forutsetningene som gjaldt i 1983 og ikke de som gjelder nå. Den må derfor kjennes ugyldig.

Med det foreliggende vedtak kan utbygger, stort sett, gjennomføre sitt prosjekt slik han ønsker. Han unngår en planprosess etter plan- og bygningsloven og likeledes at bruk av strandsonen konkretiseres i en reguleringsplan.

Hvor lenge skal vi vente på at strandsonen i det indre basseng av Sandefjordsfjorden utvikles til beste for byens befolkning? Snart blokkerer all motstridende arealbruk for en slik utvikling. Det skjer blant annet gjennom bruk av «dispensasjonsmetoden», som reduserer kommunens evne til å utvikle en trivelig og attraktiv by for alle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags