Elevene er mer på skolen, og det har i hvert fall ikke ført til mer drop out, snarere tvert imot

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Da regjeringen innførte en fraværsgrense på videregående skole, så kom det store protester.

DEL

MeningerDet ble gjennomført demonstrasjoner mot fraværsgrensen, vi fikk høre at det var et svik mot elevene og noen kalte det til og med et nazi-regime. Fra hele venstresida fikk vi også høre at fraværsgrensa var en såkalt «drop-out-garanti» som kom til å føre til en eksplosjon i antall elever som droppet ut.

Så hvordan gikk det?
I forrige uke fikk vi resultatene presentert fra Utdanningsdirektoratet: Fraværet i videregående skole har gått ned med i gjennomsnitt 40 prosent over hele landet. Disse tallene er også gjeldende for dagsfraværet i Vestfold. Elevene våre er med andre ord ved utgangen av dette skoleåret totalt 4,7 millioner flere timer mer på skolen enn de var i fjor.

Like viktig er andelen av elever som ikke får karakter i faget. Denne andelen har også gått ned! I Vestfold er det 272 elever som har fått ikke vurdert i minst ett fag i skoleåret 2016-2017. Av disse har 155 elever fått ikke vurdert på grunn av fravær. Det utgjør to prosent av alle de 7.836 elevene i videregående skole i Vestfold dette året, dette opp mot 1,6 prosent som har fått ikke vurdert i minst ett fag på grunn av fravær på landsbasis.

Elevene er altså mer på skolen, og det har i hvert fall ikke ført til mer drop out. Snarere tvert imot. De partiene som nå går til valg på å skrote fraværsgrensa, bør få en litt flau smak i munnen. Jeg skjønner at fraværsgrensa ikke er like populær hos alle. For isolert sett gir oppmøte verken læring eller trivsel. Men tilstedeværelsen er helt avgjørende for at man skal kunne ta del i læringen og det sosiale fellesskapet som skjer på skolen og i klasserommet hver eneste dag. Derfor er det å møte opp et godt sted å begynne.

Elisabeth Aspaas Runsjø

Elisabeth Aspaas Runsjø

For å stille krav er å bry seg. Vi bruker mellom 100.000 og 200.000 kroner per elev i året ,som selv velger å gå på videregående skole. For selv om du har en rett til å gå på videregående skole, så er det ingen plikt. Hver dag forbereder lærere undervisningen, vi pusser opp skolebygg for millioner av kroner og gjør alt vi kan for å få elevene gjennom den gratis utdanningen de frivillig benytter seg av. Det eneste kravet vi stiller tilbake, er at, gitt at du ikke er syk, så møter du opp i undervisningen. Ja, det er kanskje kjipt å stille krav. Og det er kjipt at elevene er uenig. Men det er tross alt kjipere at 1/3 faller ut av videregående skole.

Så istedenfor å bruke valgkampen på å rope mot fraværsgrensa bør vi heller bruke tiden på å diskutere hvordan vi kan gjøre norsk skole enda bedre. For meg betyr det å skape en god skole at vi gir muligheter for alle barn, uavhengig av hvor du bor eller hvilken familie du kommer fra. Forskjellsskolen må bort. Elevene i norsk skole må lære mer. Derfor videreutvikler Høyre kunnskapsløftet gjennom et historisk løft. Ingen skal bli stående igjen, og de som trenger ekstra oppfølging, må få den hjelpen de trenger. Derfor vil Høyre gjennomføre et storstilt løft for tidlig innsats. Vi må gjerne unødvendig byråkrati for lærerne i skolen, slik at de kan bruke tiden sin på det viktigste, nemlig elevene. Når vi nå er midt oppe i en utfordrende omstilling, må vi huske på at Norge aldri kan bli billigst å drive næring i, men vi kan ha de klokeste hodene. Derfor er en god skole avgjørende for å klare den omstillingen vi står overfor.

Men alt dette avhenger av at elevene faktisk møter opp på Skolen. Fraværsgrensen sikrer det. Fraværsgrensen fungerer, og derfor må den videreføres.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags