FRITT FRAM: Annerledesåret 2020 er historie – 2021 bringer håp

ET HVILEÅR: Fra midten av mars ble 2020 annerledes. Vi måtte tenke nytt, på mange områder. Heldigvis bringer 2021 håp om å igjen kunne gi besteforeldre, venner og kjente mange, lange og gode klemmer. FOTO: Vibeke Bjerkaas

ET HVILEÅR: Fra midten av mars ble 2020 annerledes. Vi måtte tenke nytt, på mange områder. Heldigvis bringer 2021 håp om å igjen kunne gi besteforeldre, venner og kjente mange, lange og gode klemmer. FOTO: Vibeke Bjerkaas

Først skrev vi corona med C – så ble det K, deretter snakket alle om Covid-19.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg husker vi diskuterte bruken av ordet pandemi blant kolleger. Var dette som landet hos oss omfattende nok til å beskrives som en pandemi? Der konkluderte vi forholdsvis tidlig.

Hos Sandefjords Blad gikk vi fra å prøve å koble opp hjemmekontor den ene dagen til å ta det i bruk allerede neste. Kontoret i Storgata skulle ikke benyttes. Etter at vi hadde hentet laptop-er og skjermer, ladere og kameraer var det rett hjem.

Døra ble stengt for alle i midten av mars. Heller ikke i desember, ni måneder senere, er den åpen for intervjuobjekter eller personer med noe på hjertet.

Aldri hadde jeg trodd at butikkhyllene skulle gå tomme for doruller og tørrgjær, at ungene skulle ha hjemmeskole med digital lærer eller at julebordet skulle avlyses på grunn av et smittsomt virus.

Aldri hadde jeg trodd jeg skulle få oppleve å bli anbefalt å gå med munnbind, og at mine neste eller gode venner skulle kunne være potensielle fiender mot min eksistens.

Aldri hadde jeg trodd at utesteder, tannleger og treningssentre skulle stenge og få strenge restriksjoner.

Jeg så ikke for meg at tips som ble ringt inn til redaksjonen skulle gå på hyttenaboer som snek seg til overnatting, når Erna sa de skulle forbli hjemme, om kunder i butikkø som ikke tok hensyn til en-meteren eller om begravelser med for mange deltakere.

Bunnen ble nådd da barnas 17.-maitog ble avlyst, da sommerferiens flybilletter og overnatting måtte avbookes – for ikke å snakke om alle mesterskap, cuper og turer man aldri får tilbake.

Alt som skulle ha skjedd i 2020, og som ikke ble gjennomført, får du aldri tilbake. Utsatte konserter eller pengene tilbake kan ikke gjøre opp for det man gledet seg til. Turer som ble flyttet, bryllupers «ja» som tas senere, eller jubileer. Alle besøk, alle klemmer, alt vi skulle ha delt av opplevelser.

Heldigvis står mange klare til å sette i kontakten en eller annen gang i 2021. Når det blir forsvarlig.

Men hva fikk vi da, som vi kanskje aldri hadde fått ellers, dersom tempoet hadde vært likt et hvilket som helst annet år?

Kanskje opplevde du å være takknemlig for mindre, kjenne på større omsorg for egne og andre, ekte varme på avstand, tid til å tenke.

Vi fikk en pause. Det var opp til oss selv hva vi gjorde med den.

Noen var heldige og kunne gå på jobb hver dag, andre i reduserte stillinger, noen ble permittert og andre mistet jobben. Det er ikke greit å klage, når du vet at andre har det verre.

Men nøkkelen til indre frihet er å snakke om det.

Nyttårsaften skal vi igjen ta fram drømmene, brette opp ermene og puste med magen.

Årets nyttårsforsett skal ikke være å begrense, men å leve – og rammene for drømmen blir utvidet.

It’s hope in hanging snot… etter at vaksina er tatt!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken