Etter tre uker med rolig-ferie, ingen lange reiser, ingen stryking av pentøy til fem eller stressing i fornøyelsesparker, er det greit å spørre seg:

Var dette en artig ferie, da?

Da jeg var barn, maste de vokse ustanselig om hvor fort tiden gikk. Ikke bare det … men jo eldre man ble, desto raskere gikk denne klokka, visstnok.

Den opplevelsen har ikke en 10-åring. Det er langt mellom hver bursdag. Timene går noen ganger ulidelig sakte. Spesielt når man kjeder seg. For ikke å snakke om minuttene fram til det er dags å pakke opp julepresanger.

I «voksen tilstand» handler det om å planlegge god nok tid. Nok tid til å rekke å støvsuge over gulvene en siste gang, pynte bord, stryke det pentøyet og å sette potetene i ovnen til rett tidspunkt. For ikke å snakke om å legge på egen mascara, litt rouge (ikke for at det er nødvendig når man springer rundt) og gre over håret før gjestene ringer på.

Tilbake til sommerferien 2021. Den var for vår del ganske lik den i 2020. Det skjedde litt, men ikke alt gikk etter planen.

Jeg hadde bestilt én konsert i Kurbadhagen, billetter til vinfestivalen på Huset i Thor Dahls gate, en overnatting på hotell Atlantic og Fjordfesten-billetter. Resten skulle vi ta som det kom.

I god tid før ferien ble konserten utsatt til 2022!

Nææææ. Det var leit.

Dernest ble vinfestivalen avlyst. Det var denne vi hadde bestilt overnatting til på lokalt hotell – og da kunne vi stryke to ting fra lista.

Så kom regjeringens pressekonferanse rett før feriestart – og jaggu røyk ikke Fjordfesten-opplevelsen også.

Hva satt vi igjen med da?

Tre ungdommer som verken ville ditt eller datt, og i alle fall ikke sammen med oss «gæmliser», et «middels sosialt» samfunn og venner med ferie på andre tidspunkt enn oss.

Da ble det ble vannet.

Ut med båten de dagene det var middels greit vær. Den dagen jeg begynte på min ferie, pøsa det ned. Litt bittert selvfølgelig etter at det hadde vært uke på uke med sol og tropevarme. Det ble 16 grader og en luftfuktighet som ikke ga krøllene et løft, for å si det slik. Ferdige bøtter med regn deiset ned fra himmelen.

Da begynte jeg å telle soltimene. De som var ferdige med ferien sin, kom tilbake på jobb etter tre uker med sydenstemning! Etter halvgått ferie kunne jeg telle 17 timer med varme stråler fra ildkula.

Etter første uka av ferien bestemte jeg meg for å roe det hele helt ned. Jeg skulle bare sitte stille i båten og håpe på bedre gli.

Det funka.

Jeg har kost meg i ferien. Jeg har dratt av meg toppen for å sanke sol-minutter, jeg har trukket pusten dyyypt og kjent hele kroppen smile. Jeg har sjekket sportsklokka etter hvilepuls.

Nå, når ferien er over, skal jeg fortsatt forsøke å nyte sekundene, øyeblikkene med lyspunkt i hverdagen. Jeg skal prøve å leve livet langsomt – et par ganger om dagen, minst.

For … så gammel som jeg er blitt – er det ikke lenge til jul.