Gå til sidens hovedinnhold

FRITT FRAM: Hva med å dele litt hverdagsmagi?

Oftere enn før har jeg kjent på at jeg bare har lyst til å dra dyna over hodet eller krype sammen i fosterstilling inne i et mørkt hjørne.

Det å leve omtrent uten sosial omgang er som å leve i ei boble med tynn luft.

I løpet av året som gikk (IKKE SI 2020!!!) har jeg vært med på å avlyse én storbytur til Skopje i Makedonia, flere innenlandsreiser til sportsarrangementer, fotballcup i Sverige – med vanvittig trivelige foreldre – et bryllup, broren min skulle endelig gifte seg! Dessuten gikk eget 50-års lag i vasken, den store sommerferien til Malta med kjernefamilien, en uant mengde julebord og nyttårsfeiring på Granka.

Alle er friske eller? Joda.

Ikke noe å klage over, med andre ord? Neida.

Og det er vel nettopp der vi står. Jeg har ikke noe å klage over. Det er bare å grave ned disse frøene med misnøye og dekke over med tung, våt jord.

Men hva er det som skjer, om man ikke får disse skuffelsene opp og ut i lyset – slik at de kan sprekke som små, støvete, schtøgge troll i sola?

De gror nemlig i mørket. De kommer seg opp av jorda – i nattens mulm. De ruver i skyggene. De gjør at det bare er mulig å puste øverst i lungene, at man blir svimmel av mangel på oksygen. Kan hende gir det seg utslag i litt trøstespising, i noen ekstra klesplagg under januarsalget og en og annen søppelserie på Netflix.

Nytt år er ny start. Det kjennes ikke slik nå. Men jeg kan late som. Det er i alle fall mulig å ta tak i egen misnøye.

Jeg var på et kurs en gang, der ble de kvinnelige lederne gitt en konkret oppgave: Lag en liste over hva som gir deg energi, hva som gjør deg glad og hva du smiler av. Motsatsen var lista over alt det tunge. Den lista skal jeg ikke lage i år.

Når lista er laget. Så leser jeg gjennom og plukker meg ut noe annet enn kaffe, cava og kake og kommer fram til at en telefon til nær familie eller en av mine beste venninner gir meg energi. Et par lange turer i uka med ei annen super venninne hjelper også. Det er ikke rakettforskning. Vi snakker bare om hvordan vi har det, hva som bekymrer oss og deler små opplevelser fra hverdagen. Preiking er undervurdert.

Og jaggu har ikke Erna gitt oss lov til å være sammen med storfamilien igjen, dog stykkevis og delt. Det gir også lave skuldre og lyst til å trekke pusten dypere.

Og når du er litt glad selv, kommer overskuddet – og du kan dele litt av gleden med andre. Det stive late-smilet mykner og du kjenner rynkene rundt øynene våkne.

Hos meg kribler det i kreativiteten om flere av tingene på gladlista oppfylles. Det kan gi seg utslag i småsaker jeg humrer av. Og noen ganger finner det for godt å dele.

Som eksempelvis da svigermor kom med nye utelys. Jeg gledet meg stort. Plugget i kontakta. Registrerte at strømkabelen var smal nok til at vinduet kunne lukkes. Løp ut og rundt huset. Satte i gang med å «pynte» busken ved oppkjørselen – og oppdaget så at jeg burde tatt mål av kabelen fra kontakt til første pære.

LOL! Det ble et helt håpløst oppheng! Men jeg smiler hver gang jeg ser det – og håper at de som går tur forbi gjør det samme.

Barnslig? Jepp. Fnis. Jeg kaller det et hint av hverdagsmagi. Kan ikke du også trylle litt?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.