ÅPEN: Skoler i Norge er ikke lukkede fort. La oss håpe det vil fortsette.
Victoria Jane Armstrong

Hvor åpne skal skoler være

I USA har skoler bevæpnede vakter. Norske skoler neste ut?
Publisert

Etter den mest dramatiske, vondeste og såreste dagen i norsk etterkrigshistorie sa daværende statsminister at Norge skulle svare på terror med mer åpenhet og mer demokrati.

USA not.

I 1978 var jeg utvekslingsstudent ved en high school i USA. Skolen hadde 1.800 elever, omtrent det samme som SVGS i Sandefjord har i dag. Hvem som helst kunne komme og gå, også andre enn elever. Til langt på kveld sydet det av aktivitet.

Når aktiviteter som sport, musikk, teater og alt annet tenkelig som ikke har med teoretisk lærdom å gjøre, er det slik samfunnet er organisert i USA. Spilte man for eksempel fotball skjedde det på skolelaget, og ikke som her hjemme i et idrettslag uavhengig av skolen.

Skolen var det elevene identifiserte seg med, og der alt foregikk.

Dette året var jeg gjesteelev noen dager ved en annen high school i millionbyen Denver. Noen flotte dager ble det, ved en like åpen skole som den jeg gikk ved til daglig. De eneste uniformerte, som jeg med min nåværende grånende tilværelse kan huske, var vaktmestre og renholdere, kun utstyrt med det en kan kunne putte i beltet av hendig verktøy. Eller trillende med bøtte og mopp.

Lite visste jeg da at denne skolen 20 år senere skulle bli utsatt for det verste som noen gang hadde hendt en skole i USA. Og som skulle gjøre skolen kjent over hele verden.

Skolen jeg gjestet het Columbine. I kantina der jeg i 1978 spiste lunsj med andre utvekslingsstudenter fra hele verden, skulle elever bli meid ned og drept av to medelever med automatvåpen, to elever som akkurat hadde returnert fra en bowling-match.

I år 2000 vendte jeg tilbake for å besøke min tidligere vertsfamilie. På en joggetur svippet jeg innom min gamle skole, Arapahoe. Jeg gikk inn i det enorme bygget via en sidedør jeg husket og vandret i korridorene på jakt etter minner.

Noen minutter senere ble jeg selv jaktet. Av en uniformert, men uten verktøy eller mopp. Fyren hadde en diger gunner i beltet og spurte, da han innhentet meg i korridoren, bryskt om hvem i h... jeg var og hva i h... jeg gjorde der. Før jeg fortumlet fikk stammet et svar, ba han meg til h... å komme meg ut – og «hjalp meg» på veien.

Først utenfor, da hamringen i brystet hadde lagt seg, kom jeg på massakren på Columbine, og at svaret lå der.

Arapahoe, og sikkert andre high schools, svarte altså ikke med større åpenhet, mer demokrati. De svarte med våpen.

Norge har ikke hatt masseskytinger og drap ved skoler. Men i det siste har skole etter skole mottatt trusler om skyting og drap, også her lokalt. Det er liten grunn til å frykte at det er annet enn nettopp trusler, framsatt av en eller annen ubetydelig grunn, på pur faen, såret selvfølelse eller muligens farlig feilslått humor.

Men vil skolene i Norge i framtida unngå å falle i samme felle som skolene i USA? Vil vi også i framtida kunne gå inn på en skole uten å identifisere oss, uten å ha en avtale som legitimerer hvorfor vi er der?

Det er grunn til å håpe.

Og det er grunn til å anta at svaret er nei.

I fall det siste får vi håpe at legitimasjonen ikke blir avkrevd med pistol i beltet.

Eller i hånden.

Artikkeltags