Det fins en app for alt – nesten

APPENES HJEM: På mobilen min fins det apper for mye rart. Noen brukes, andre er bare fyllmasse.

APPENES HJEM: På mobilen min fins det apper for mye rart. Noen brukes, andre er bare fyllmasse. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Hva gjør egentlig alle mobilappene mine for meg?

DEL

«Det fins ikke piller mot møkkete vann», sang DumDum Boys en gang på 80-tallet.

På mobilen min – en Samsung Galaxy S7 – er det apper for det meste. Men ingen som renser møkkete vann. Ennå. På lista over appene mine ligger alt fra Airbnb til Yr.

 Jeg tok nettopp en opptelling, og fant ut at jeg har intet mindre enn 126 ulike apper – programmer eller funksjoner – på telefonen. Under opptellingen holdt jeg enkelte grunnleggende funksjoner utenom, som telefon, meldinger, innstillinger, SIM-kort og Telenor. Uten disse blir jo ikke telefonen en telefon.

Til jobb, TV-titting, bank ...

For enkelte apper kan jeg legge skylda på jobben. Skal man være journalist i Amedia, er man nødt til å ha et titalls apper: Mail, Facebook, Messenger, mobilt bedriftsnett, idéplanleggingsverktøy, videoredigering, Nikon, bilnummersjekk og Snapchat er de jeg kommer på i farta.

Noen av programmene mine er riktig så nyttige, og jeg kvitter meg ikke med dem. Blant disse finner jeg de fire mobilbank-appene mine. Og kameraet har nesten blitt uunnværlig. Jeg bruker også ofte en app til å sende bilder fra mobilen til TV-en hjemme i stua. Nyttig for en som bare bruker nett-TV.

126 apper, altså. Jeg vet ikke, men jeg tror det er ganske vanlig å ha flere enn meg. Sjekk på din egen mobil.

... lydbøker, stjernehimmel og nordlys

126 apper er et antall jeg sannsynligvis bare har akkurat nå. I morgen kan det være flere, eller færre. Kanskje jeg leser om en nyttig eller morsom app, en jeg bare teste ut. Den lastes ned, prøves ut og – som oftest – slettes i løpet av et par dager. Men noen ganger glemmer jeg det, og appen blir liggende. Jeg tror i hvert fall det er det som har skjedd med en del av dem.

Blant disse glemte appene – de utgjør en ganske stor gjeng – finner vi blant annet apper for å høre på podkaster og lydbøker. Når jeg skal begynne å lytte til slikt innhold, aner jeg ikke. Det drøyer i hvert fall litt til. Inntil videre blir de bare liggende der. Eller hva med nordlysvarsleren? Det var jo veldig gøy å prøve en gang. Hva den varsler i dag, er for meg en godt bevart hemmelighet, for jeg bruker den aldri.

Les også: Et spørsmål om troverdighet

En av appene mine skal visstnok hjelpe meg til å vite hvilket stjernetegn jeg ser på nattehimmelen. Artig tanke i grunn, kanskje jeg kunne lært noen nye stjernetegn, men jeg tror ikke utvikleren av programmet tenkte på at mobilkameraet ikke klarer å se alle stjernene når det er helt mørkt ute. Med andre ord: Helt ubrukelig. På min telefon får den likevel fortsatt lov til å ta opp lagringsplass. Gudene vet hvorfor.

En app som gir deg fri?

I tillegg til møkkete vann, finnes det så vidt jeg vet ingen app som gir deg ferie. Derfor er påskens mål å holde fingrene fra appene. Nå logger jeg av – det fortjener både jeg og – ikke minst – familien min. God mobilfri påske!

Les også: «Dette er sannsynligvis folk som driter i verden og i egen bakgård».

Artikkeltags