Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Året 2022 er frivillighetens år. Frivilligheten er nok litt lett å ta for gitt, men i år er året for å tenke litt ekstra på hvor heldige vi er som har den gode frivilligheten vi faktisk har.
For det er faktisk frivilligheten som sørger for at barn har et godt fritidstilbud. Det er frivilligheten som sørger for at turløyper og opplevelser i friområdene våre er vedlikeholdt og merket. Og det er faktisk frivilligheten som legger inn det store arbeidet mot ensomhet og psykisk helse.
Jeg var utrolig heldig og fikk fire år som styreleder i Frivilligsentralen i Andebu. Den jobben de frivillige i Sandefjord legger inn, er på ingen måte noe ressursene vi spytter inn i frivilligheten kan måle seg med.
Vi har frivillige som gir sårbare unge et tilbud hvor de føler seg sett og viktige for trygge voksenpersoner. Vi har frivillige som bruker tiden sin på å besøke og drikke kaffe med mennesker som er ensomme. Vi har frivillige som bruker tiden sin på å trene kjæledyrene sine til å besøke og lyse opp dagen til mennesker som trenger kontakt med dyr. Vi har frivillige som driver idrettstilbud, teater, og revytilbud til unge og skaper et fellesskap. Vi har frivillige som gir mennesker som trenger det opplæring og øving i bruk av digitale hjelpemidler. Vi har frivillige som skaper opplevelser og treningstilbud utendørs som er åpne for alle.
Den jobben de frivillige legger inn, er aktivt arbeid for folkehelsa, både psykisk og fysisk, som er så godt som kostnadsfritt for kommunen. Setter vi det opp mot den kostnaden det frivillige sparer kommunen for, går vi godt i pluss, hvert eneste år.
Frivillig arbeid er medmenneskelighet, samhold og verdiskaping.
Vi trenger frivilligheten. I 2022 håper jeg vi kan bruke litt krefter på å sette pris på frivilligheten.
Og du? Frivilligheten har bruk for deg, og jeg lover at du kan gi mer enn du tror, og få igjen mer enn du har regnet med.