ERFARING: Morten Meen Gallefos er nå brannsjef i Porsgrunn. Erfaringen han fikk gjennom oljevernaksjonen etter Full City-hendelsen har blant annet vært medvirkende til at han har skrevet en masteroppgave om beredskapsarbeid.
Sigfrid Kvasjord

– Mange av dem som var her gråt. Da innså jeg virkelig hvor mye dette gikk inn på folk.

For ti år siden merket brannmann Morten Meen Gallefos en underlig lukt da han ankom Krogshavn i Langesund. Så møtte han gråtende mennesker.
Publisert

(Østlands-Posten) – Det luktet som diesel egentlig, forteller Morten Meen Gallefos.

Han er tilbake i Krogshavn, et nydelig friområde der det yrer av liv. En skoleklasse er på tur med hov og engasjement for livet i fjæra. Det viser seg at det er en gjeng tiåringer. Barn som ble født det året Full City gikk på grunn rett utenfor Langesund.

Den gangen ble Morten satt til å være et bindeledd på stedet mellom kommunen, Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing i Telemark (IUA) og Kystverket. Et bindeledd med ansvar i et område der tung, mørk olje slo innover svaberg og strender.

– Det var helt svart her. Hele veien, forteller Morten.

Han er nå brannsjef i Porsgrunn og leder av IUA-et i Telemark, men jobbet i brannvesenet i Bamble da det store oljesølet rammet kysten vår.

– Vi i brannvesenet er vant til mye, men først da vi kom hit den dagen og så folk som sto her og gråt innså jeg virkelig hvor mye dette gikk inn på folk, sier han.

En kulturkollisjon

Lukta han kjente var ukjent for ham. Bunkersolje var ikke noe han hadde vært særlig borti tidligere. Kunne det virkelig stemme at oljen på stranda kom fra skipet som hadde grunnstøtt den natta, skipet han hadde lest om i VG før han fikk melding på personsøkeren? Ja, det stemte.

Full City – hva skjedde?

Det er ti år siden skipet Full City grunnstøtte og forårsaket en massiv oljekatastrofe langs kysten vår. I en serie saker tar vi et tilbakeblikk på hva som faktisk skjedde den gangen, og ikke minst forsøker vi å finne svar på hva som ville skjedd om en tilsvarende båt gikk på grunn i nabolaget vårt i natt.

Det ble intense dager for Morten og kollegene. Han beskriver det selv som kaotisk og utdyper videre:

– Et helvetes mediepress, interessekollisjoner mellom ministre, forsvaret og barbeinte veganere med rastafletter som ville vaske fugler. Det var mange som var involvert, og det hele var kanskje ikke tilstrekkelig nok koordinert.

Mediene omtalte hendelsen tidlig. Utklippene under er fra Nettavisen og VG nett 31. juli 2009.

(Kartet under viser omtrent i hvilket område det ble registrert oljesøl etter hendelsen)

Det var Kystverket med kystvaktskipet Nornen som ledet aksjonen til sjøs. Der kom etter hvert også den svenske kystvakta til for å bistå sammen med Sjøheimevernet og en rekke andre fartøyer. På land ville både IUA (Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing), kommuneledelse, fylkesmann, forsvaret, sivilforsvaret, nødetater, samt en rekke frivillige og naturvernorganisasjoner ha et ord med i laget. Også departementer og deres ministre ville bidra med på sin måte. Det var snart stortingsvalg og pengene satt noe løsere enn normalt.

Ikke alle av de involverte var like vant til samarbeid. Utfordringen ble også større da det var flere kommuner og fylker som ble rammet av oljeutslippet og disse var heller ikke opplært i særlig samarbeid på tvers av kartgrenser.

– Mange gjorde en stor jobb her, men det var også enkelte som bare møtte opp for å tjene penger. Det ble jo sendt arbeidsledige folk ut for å vaske steiner for hånd for eksempel. Heldigvis var det noen som kom opp med en Petter Smart-maskin som gjorde akkurat den jobben enklere, sier Morten.

Ikke lenger hvite topper

– Jeg fikk en telefon fra ordfører Øyvind Riise Jenssen i Larvik tidlig morgen den 31. juli. Han ville at vi skulle dra ut med våre båter for å sjekke hvor alvorlig situasjonen var, forteller Roger Wisth ved Stavern dykkersenter.

Også Ynge Rakke ble med på dette, og de var dermed blant de første frivillige som fikk erfare hvor omfattende oljesølet faktisk var.

– Da vi kom til Bramskjæra, der bølgene bryter med hvite topper, så vi hvor ille det var. Det var ikke hvitt som normalt, men svart. Oljen var veldig merkbar allerede da, forteller Roger.

– Det var uhyggelige dønninger som skylte svart olje inn på land ved Mølen. Jeg husker jeg tenkte på om i det hele tatt ville være mulig å få strendene og steinene rene igjen, minnes Yngve.

Med sine kolleger og dykkersenterets båter fikk Roger og Yngve festet lenser ved vikene der oljen hadde kommet inn. På den måten ble oljen i områder som allerede var tilsølt, samlet til opptaking.

(saken fortsetter under bildet)

OLJESØL: Slik så det ut på Mølen i timene rett etter grunnstøtingen av det Panama-registrerte bulkskipet «Full City».

OLJESØL: Slik så det ut på Mølen i timene rett etter grunnstøtingen av det Panama-registrerte bulkskipet «Full City». Foto:

– Med båtene våre kom vi greit inntil land der vi kunne borre fast bolter til lensene. Så dro vi lensene over og sikret området. Det var en sølete jobb, sier Roger.

Som de første frivillige på stedet var det ikke åpenbart hvem de drevne dykkerkarene skulle motta ordrer fra. Det var etter det Yngve husker kaotisk i flere dager.

– Det var kommune, ordfører, stat og fylke involvert, men vi brukte vårt eget bondevett og ga egentlig faen i hvem vi skulle høre på. Den oljen skulle ikke på land, forteller Yngve.

De stupte uti den skitne jobben, uten særlig tanke på HMS. De brukte riktignok dykkerdrakter for å unngå olje direkte på kroppen, men sølete ble det uansett.

– De draktene måtte vi bare kaste etterpå og båtene ble naturligvis helt svarte. Vi fant oljeflekker på dem i flere år etterpå, forteller Roger.

(saken fortsetter under bildet)

DØGNKONTINUERLIG: - Vi har jobbet nærmest kontinuerlig siden fredag morgen, sier Roger Wisth i Stavern dykkersenter til Østlands-Posten da han blir intervjuet fire dager etter grunnstøtingen.

DØGNKONTINUERLIG: - Vi har jobbet nærmest kontinuerlig siden fredag morgen, sier Roger Wisth i Stavern dykkersenter til Østlands-Posten da han blir intervjuet fire dager etter grunnstøtingen. Foto:

10.000 for å vaske en fugl

Store naturområder ble griset til av oljen ganske raskt. Strendene ble svarte midt i badesesongen og sjøfugl ble innsmurt i olje. Måkene klarte seg overraskende bra. Kanskje forsto de at det å lande i det svarte sølet ville være dødelig. Mange av de andre fuglene ved fuglereservatene var ikke like smarte.

Det ble organisert fuglevasking i Langesund, og de som jobbet til sjøs med å fange opp oljen hanket også inn fugler som ble levert til vask.

– Det viste seg vel at den vaskinga ikke hadde særlig effekt. Det kostet 10.000 kroner per fugl og mange av dem døde, sier Morten.

(saken fortsetter under bildet)

Roger var blant dem som også plukket opp skitne fugler til rengjøring.

– Selv om de ble rene på utsiden var det nok mange av dem som hadde forsøkt å vaske seg selv og fått olje i seg også, sier han.

Naturvernforbundet var bare noen av de mange som rev seg i håret over naturkatastrofen som plutselig utspant seg i sommeridyllen.

(saken fortsetter under tidslinjen)

Et anker som minnesmerke

Midt i idyllen i Krogshavn er Full Citys anker plassert som et minnesmerke over den katastrofale sommernatta for ti år siden. En av ankerklørne ligger fremdeles på havets bunn.

(saken fortsetter under bildet)

ANKERET: For å minne oss alle på det som skjedde for ti år siden, rett utenfor flere nydelige naturområder, ligger Full Citys anker. En klo ligger igjen på havets bunn.

ANKERET: For å minne oss alle på det som skjedde for ti år siden, rett utenfor flere nydelige naturområder, ligger Full Citys anker. En klo ligger igjen på havets bunn. Foto:

Står du der, med ankeret i ryggen, kan du nesten skimte Såstein der skipet endte sin ferd i norske farvann. I 18 dager ble skipet liggende der før det ble dratt av grunn og slept til NATO-kaia mellom Stathelle og Langesund.

– Da skipet lå ved kaia dykket jeg under for å inspisere skadene. Det var tjukke stålplater som var revet opp og vanskelig å orientere seg der. Jeg kunne svømme inn i fartøyet fra undersiden, og jeg så bulker som var så store at det kunne være plass til en trailer inni, forteller Roger.

(saken fortsetter under bildet)

SKADER: Skipet fikk massive skader da det grunnstøtte.

SKADER: Skipet fikk massive skader da det grunnstøtte. Foto:

De voldsomme skadene til tross, skipet ble fraktet videre til Gøteborg for reparasjon. Skipet ble reparert og omdøpt.

– For et par år siden fikk vi spørsmål om det kunne stemme at skipet var tilbake og lå til kai i Svartebukt. Det lignet, sier Per Einar Johnsen ved sjøtrafikksentralen.

Mer om dette kan du lese i den siste saken i denne serien. Men før det kommer det en sak som tar for seg beredskapen slik den var organisert da det skjedde og hvilke konsekvenser et slikt havari hadde fått i dag.

Full City

Det 167 meter lange bulkskipet MV «Full City» kom til Langesund på formiddagen 30. juli 2009.

Skipet var registrert i Panama og mannskapet besto av 23 kinesere. Skipet var eid av Roc. Maritime Inc., Hong Kong og rederiet er Cosco HK Shipping Co Ltd, Hong Kong.

Skipet hadde bunkret tungolje i Skagen hadde totalt 1.154 tonn olje om bord. Full City var i ballast før det skulle laste kunstgjødsel på Herøya.

Skipet ankret opp på Såsteinflaket for å vente på kaiplass.

I vindkastene røk ankerfestet og skipet drev på grunn.

Oljesølet fra det grunnstøtte skipet ble katastrofalt. 28 tonn olje ble tatt opp til sjøs. 74 tonn ble tatt opp fra svaberg og strender, 740 tonn ble losset fra skipet ved Såstein, 120 tonn ble pumpet ut fra skipet i tørrdokk i Gøteborg.

191 tonn olje ble ikke samlet opp.

Artikkeltags