BEREDSKAPSDIREKTØR: Johan Marius Ly er beredskapsdirektør i Kystverket. Han mener de har gjort mye med oljevernberedskapen de siste årene.
Sigfrid Kvasjord

– Vi gjorde det vi kunne, selv om det utad kanskje virket kaotisk

Om et oljelastet skip gikk på grunn i natt, i samme område som Full City grunnstøtte, og under samme værforhold, ville konsekvensene blitt de samme? – Omtrent, mener beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly.
Publisert

(Østlands-Posten) – Det er været som betyr noe, og det kan vi ikke kontrollere, sier Johan Marius Ly.

Da Full City gikk på grunn for ti år siden hadde Ly vært beredskapsdirektør i Kystverket i et års tid. Han sier han lærte mye av oljevernaksjonen som fulgte etter grunnstøtingen utenfor Langesund.

– Hva vi kunne gjort annerledes? Det er vanskelig å svare på. For min egen del tror jeg nok jeg kunne hatt tettere kontakt med ledelsen i de berørte kommunene, men jeg tror ikke det er så mye annet vi kunne ha gjort den gangen, sier Ly.

Kloss inntil sjøen i Horten, med Bastøfergene som nærmeste nabo og utsikt rett mot oljeraffineriet på Slagentangen, lagres og testes det som finnes av oljevernutstyr. Her holder Kystverkets beredskapssenter med den nasjonale beredskapen mot akutt forurensing til. Ved et større oljeutslipp er det Kystverket som står øverst på myndighetsstigen.

Full City – hva skjedde?

Det er ti år siden skipet Full City grunnstøtte og forårsaket en massiv oljekatastrofe langs kysten vår. I en serie saker tar vi et tilbakeblikk på hva som faktisk skjedde den gangen, og ikke minst forsøker vi å finne svar på hva som ville skjedd om en tilsvarende båt gikk på grunn i nabolaget vårt i natt.

Mye har blitt bedre

– Oljevernutstyret er fremdeles en utfordring, for det har sine begrensninger i dårlig vær. En grunnstøting i området der Full City grunnstøtte ville også i dag ført til oljepåslag i for eksempel Krogshavn. Det går så fort med olje på vann i dårlig vær, men vi har organisert oss bedre, vi har flere og bedre båter og lensene kan legges ut raskere enn den gangen, sier Ly.

Ly forteller villig om utviklingen av oljevernberedskapen de siste årene. En rekke øvelser er holdt, samarbeidsavtaler er inngått, planverket er revidert og teknologien om bord i Kystverkets båter er betydelig forbedret.

– Nå kan vi for eksempel finne olje i sjøen selv om det er mørkt. Det kunne vi ikke da Full City gikk på grunn, sier beredskapsdirektøren.

(saken fortsetter under bildet)

TESTER: I Kystverkets lokaler i Horten kan oljevernutstyr og bruken av dette testes i basseng.

TESTER: I Kystverkets lokaler i Horten kan oljevernutstyr og bruken av dette testes i basseng. Foto:

Morten Meen Gallefos, brannsjefen som fortalte om sin opplevelse i en tidligere sak, har skrevet en masteroppgave om oljevernberedskapen her til lands. Med sin erfaring fra både Full City og Godafoss-hendelsen i 2011 har han forsket på beredskapen.

Men selv om mange mener vi fremdeles er svært sårbare for oljeutslipp i våre næromgivelser, er det trøst å finne i Mortens masteroppgave.

(saken fortsetter under bildet)

BEREDSKAPSMASTER: Morten Meen Gallefos har skrevet masteroppgave om beredskapen, blant annet på bakgrunn av Full City-hendelsen i 2009. Ankeret på bildet er Full Citys anker som nå er plassert i Krogshavn til minne om hendelsen.

BEREDSKAPSMASTER: Morten Meen Gallefos har skrevet masteroppgave om beredskapen, blant annet på bakgrunn av Full City-hendelsen i 2009. Ankeret på bildet er Full Citys anker som nå er plassert i Krogshavn til minne om hendelsen. Foto:

– Det er fortsatt store forskjeller på beredskapen i Norge, men jeg tør driste meg til å si at blant landets beste miljøberedskap finnes nå i Telemark og Vestfold. Vi har et mye tettere samarbeid enn før, og jeg tror vi er vesentlig bedre forberedt nå enn vi var for ti år siden, sier han.

Godt rustet

Masteroppgaven han leverte i mai i fjor har tittelen «Hvordan kan nasjonal grunnberedskap mot akutt forurensing optimaliseres?». Han har blant annet sett på hvordan de ulike IUA-ene er organisert og forholdet til Kystverket. Over halvparten av landets IUA-regioner mangler en miljørisiko- og/eller beredskapsanalyse. Det er også store forskjeller på hvordan man definerer aksjoner, om de er statlige, kommunale eller IUA-aksjoner. Han peker også på at Miljødirektoratet oppleves som fraværende og han ønsker mer oppfølging og tilsyn med IUA derfra.

Dersom alt av planer, utstyr, mannskap og ledere hadde vært optimalt organisert for ti år siden, hadde oljeaksjonen blitt så omfattende da?

– Vi har mange sårbare naturområder rundt oss og vi har også nå en mye bedre beredskap. Vi er godt rustet til å håndtere en lignende hendelse, men i mange regioner er det fremdeles mye som mangler. Det har jeg også påpekt i masteroppgaven min. Vi har likevel et mer helhetlig system nå enn da, og jeg tror katastrofen ville fått noe mindre konsekvenser om det hadde skjedd nå, sier Morten.

(saken fortsetter under tidslinjen)

Kaotisk?

– Vi gjorde det vi kunne, selv om det utad kanskje virket kaotisk, sier beredskapsdirektør Ly.

For mange av dem som var med på aksjonen etter grunnstøtingen kunne det hele virke noe kaotisk. Ly mener derimot at det fra Kystverkets side var en bra gjennomført aksjon.

– At dette for noen kunne virke kaotisk tror jeg delvis skyldes mangel på informasjon, og da er det et spørsmål om hvilket perspektiv man har. De som var inne i aksjonsledelsen enten regionalt eller sentralt og hadde behov for informasjon, fikk dette. I tillegg må vi huske på at i løpet av noen dager ble det etablert en organisasjon som besto av en sentral aksjonsledelse, flere regionale ledelseselementer (IUAer) og innsatsledelse, som gjennom aksjonen omsatte (kjøpte varer og tjenester) for ca. 250 millioner kroner og brukte ca. 22.000 dagsverk.

Til sjuende og sist er det været og hvor det skjer som betyr noe. Det tar ikke lang tid før oljeutslipp sprer seg.

– Bedre lenser som hadde kommet raskere ut rundt havaristen den gangen kunne nok ha begrenset det hele. Men man må ha tilgjengelig utstyr og ressurser for å komme i gang kjapt. Det beste er å sørge for at båter ikke går på grunn, sier Roger Wisth, en av de frivillige fra Stavern dykkersenter som deltok i oppryddingen etter Full City.

(saken fortsetter under faktaboksen)

Full City

Det 167 meter lange bulkskipet MV «Full City» kom til Langesund på formiddagen 30. juli 2009.

Skipet var registrert i Panama og mannskapet besto av 23 kinesere. Skipet var eid av Roc. Maritime Inc., Hong Kong og rederiet er Cosco HK Shipping Co Ltd, Hong Kong.

Skipet hadde bunkret tungolje i Skagen hadde totalt 1.154 tonn olje om bord. Full City var i ballast før det skulle laste kunstgjødsel på Herøya.

Skipet ankret opp på Såsteinflaket for å vente på kaiplass.

I vindkastene røk ankerfestet og skipet drev på grunn.

Oljesølet fra det grunnstøtte skipet ble katastrofalt. 28 tonn olje ble tatt opp til sjøs. 74 tonn ble tatt opp fra svaberg og strender, 740 tonn ble losset fra skipet ved Såstein, 120 tonn ble pumpet ut fra skipet i tørrdokk i Gøteborg.

191 tonn olje ble ikke samlet opp.

(saken fortsetter under bildeserien)

Full oversikt over trafikken til sjøs

Nettopp det siste der, forhindre at båter går på grunn, er noe VTS i Brevik jobber med. Der styres båttrafikken i et større område nå enn for ti år siden.

– Jeg kan ikke garantere at det ikke vil skje en lignende hendelse igjen, men vi har en nullvisjon. De siste årene har vi forbedret systemene våre mye. Blant annet har vi nå like systemer på alle trafikkstasjonene, noe som gjør at det blant annet er lettere å utveksle informasjon om båter som har hatt problemer et sted for eksempel, sier Per Einar Johnsen ved Sjøtrafikksentralen (VTS) i Brevik.

(saken fortsetter under bildet)

LEDER: Børre Hermansen er en av trafikklederne ved Sjøtrafikksentralen i Brevik. Fra kontoret har han god oversikt over trafikken i området.

LEDER: Børre Hermansen er en av trafikklederne ved Sjøtrafikksentralen i Brevik. Fra kontoret har han god oversikt over trafikken i området. Foto:

Fra de ganske nye lokalene nede ved Frierfjorden, mellom Brevikbrua og Grenlandsbrua, holder trafikklederne øye med havnene og farvannet rundt på webkamera og kart. De har oversikt over all sjøtrafikk i området 24 timer i døgnet, hver eneste dag hele året.

I fjor registrerte Johnsen og kollegaene hans 9.000 bevegelser innen sitt kontrollerte område. En bevegelse er et strekk et skip beveger seg på. Går skipet inn til Brevik og så ut igjen er det eksempelvis to bevegelser.

– Vi har fått et større geografisk område å følge med på nå. Og Såsteinflaket brukes ikke lenger til ankring. Vi har gjort mye for å hindre at en slik katastrofe skal skje igjen, sier Johnsen.

I den siste saken i denne serien får du vite mer om hva som skjedde med skipet etter grunnstøtingen ved Såstein. I den saken får du også lese mer om konsekvensene hendelsen fikk, både for natur og mennesker, samt de økonomiske følgene og alle rettssakene. Det er bare et par måneder siden økonomispørsmål knyttet til hendelsen sist var oppe i rettssystemet.

Artikkeltags