Jørgensen skriver om hans arbeid for Funkisfestivalen her i byen for 20 år sida. Vi har forhåpentligvis kommet litt lenger med synet på likeverd og likestilling i dag. Men tanken var nok god.

Det forundrer meg ikke at den ikke lot seg gjennomføre. Selv om det er en del innbyggere med nedsatt funksjonsevne, så antar jeg at bare en brøkdel ville ha interesse av en slik konsert. Det er vel vanskelig å tru at særlig mange uten funksjonsnedsettelser ville komme på en slik festival – hvis de i det hele tatt var velkomne.

En «vanlig» konsert tilgjengelig for alle, ville nok bli oppfatta mer positivt. Og kundegrunnlaget ville blitt større.

Funkisfestivalen var noen år før jeg kom hit, men jeg trur neppe en funkisfestival ville friste meg.  Hvorfor skal folk med nedsatt funksjonsevne like den samme musikken? Og hvorfor skulle vi synes det var fint å høre denne sammen med andre med rullestoler, nedsatt syn eller hørsel?

Jeg ser ikke bort ifra at noen med en eller annen nedsatt funksjonsevne gjerne vil gå på konserter med andre med samme utfordringer. Men disse gruppene er like forskjellige som befolkninga ellers. Vi har ulike interesser og liker ulike folk.

Det som Charlotte vel har ment, er å sette krav om universell utforming når utesteder får skjenkebevilling. Da kan jo alle gå dit en vil? Og sammen med de en trives med. Jeg tur IKKE hun vil ha en funkispub.

Norges Handikapforbund undersøkte de aller fleste spise- og utesteder i byen tidlig på 2000-tallet. Det var ikke mange vi kom inn i med rullestol. Men vi opplevde da å komme inn, men HC-toalettet var i kjelleren – uten heis!

Utesteder der vi kommer inn, men ikke bort til disken eller til bordene – det kjenner vi også til.

Universell utforming betyr at alle kan delta på like vilkår. UU vil også bety et enklere liv for alle. Mine hjelpemidler og god tilgjengelighet gjør meg ikke mer «funksjonshemmet» – tvert imot.

Kanskje Sandefjord kunne bli en god by å leve i for alle?! Det betyr jo at sykkelveier, kulturstier, bygater, utesteder og butikker kan benyttes av de fleste.

Jeg sier ja, takk til flere sykkelstier. Disse er gode og sikre for rullestolbrukere også.

Når jeg tar en tur med min rullestol og sykkelfront, begrenses jeg av turer der det ikke er sykkelvei. Planlegging av kystkulturstier kan by på flere utfordringer, men flere deler av stien kunne med fordel gjøres gode også for oss med tre-fire hjul med god planlegging.

Tenk å kunne parkere bilen der en vet det er tilgjengelig og så trille et stykke bortover stien? Min drøm er ikke nødvendigvis å kunne komme hele runden rundt, men et stykke på vei?

Vi må slutte med å stigmatisere ved å sette alle med samme utseende eller utfordringer i samme bås. Ikke arranger noe for «funkiser», men planlegg for alle som kan være interessert.

Lykke til med din jobb, Charlotte Jahren Øverbye!