Gå til sidens hovedinnhold

«Gi oss i dag vårt daglige brød»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette er en velkjent setning for mange i KrF, men Vår Herre er avhengig av et godt bakkemannskap for å levere varene. Derfor har KrF alltid stilt opp for dem som faktisk produserer maten vår.

Mange bønder ytret et sterkt ønske om at KrF skulle gå inn i regjering da det ble et ikke-sosialistisk flertall på Stortinget etter valget i 2013. Det opplevde vi som en tillitserklæring, men det skulle likevel gå flere år før partiet inntok regjeringskontorene og Olaug Bollestad ble landbruksminister. Siden januar 2019 har hun kjempet for KrFs politikk og jordbrukets interesser i regjeringen – og det med gode resultater.

I 2019 fikk vi til en jordbruksavtale som sikret bøndene en inntektsvekst som var kronemessig lik andre yrkesgrupper. Både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag var godt fornøyd. Etter forenklede forhandlinger ble det også i 2020 enighet om en avtale som sikret forutsigbare rammebetingelser for norsk matproduksjon.

Årets jordbruksoppgjør ledet ikke til en avtale. Det ledet ikke engang til forhandlinger. Statens åpningstilbud innebar det samme som sluttresultatet av forhandlingene i 2019 – altså en inntektsvekst kronemessig lik andre yrkesgrupper. I løpet av de siste 40 årene har det kun skjedd én gang før at staten har lagt et så godt åpningstilbud på bordet.

Likevel valgte organisasjonene å stoppe prosessen før forhandlingene kom i gang. Hva resultatet kunne blitt hvis de hadde valgt å sette seg til forhandlingsbordet, blir bare spekulasjoner. Men erfaringene viser at KrF og jordbruket evner å finne fram til gode løsninger sammen, og hver eneste krone ekstra ville bidratt til å tette inntektsgapet mellom bøndene og andre yrkesgrupper ytterligere. KrF signaliserte at vi var villige til å forhandle om alle delene av avtalen – også det som gjelder struktur og investeringer. Men istedenfor forhandlinger, fikk vi et bondeopprør som rettet seg både mot staten og mot organisasjonene i jordbruket.

KrF og bøndene har i mange år stått skulder ved skulder i kravet om å utjevne inntektsforskjellene. Den kampen har vi tatt, både i storting og regjering. Under den rødgrønne regjeringen var inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet stabilt. Under denne regjeringen, siden 2014, har inntektsforskjellene blitt redusert med til sammen 16 000 kroner per årsverk.

Olaug Bollestad har også tatt mange andre viktige kamper for norsk jordbruk. I august 2019 ble det inngått en frihandelsavtale mellom Norge og fire land i Sør-Amerika. Disse landene er noen av verdens største eksportører av storfekjøtt. Likevel ble resultatet av forhandlingene null nye kvoter på storfekjøtt inn til Norge. Da det nylig ble inngått frihandelsavtale med Storbritannia, ble resultatet ikke én eneste ny importkvote, verken på storfekjøtt, sau/lam eller ost. Da melkeproduksjonen måtte ned som følge av utflytting av Jarlsberg-eksporten, sørget KrF for at regjeringen stilte opp med 200 millioner til utkjøp av melkekvoter. Dermed slapp bøndene å ta hele kostnaden selv.

KrF stiller opp for bonden fordi vi trenger et levende og bærekraftig jordbruk i hele landet. Jeg håper at Olaug får styre landbrukspolitikken i regjeringen også etter valget i høst. Og om det skulle bli regjeringsskifte, håper jeg at vi i det minste får se et sterkt og slagkraftig KrF på Stortinget. Da er vi avhengige av at de som ønsker det samme, slutter opp om KrF i valget.

Kommentarer til denne saken