Det er Marte Mauland som hadde tatt på seg nissedrakta og gavene ble kjøpt for penger som niesa og venninna hennes har samlet inn.

– De solgte hjemmebakte kaker og fikk inn 400 kroner, som det ble kjøpt inn gaver for. Så da kunne nissen ha med seg presanger også. Det var ganske kjekt, sier sykkelnissen.

Det var gode kolleger fra Signo som tipset om at Marte skulle iføre seg den røde drakta og sykle selv på julaften.

– Hun er ei som skaper liv og røre i hverdagen vår, en hverdag som kan være utfordrende med sårbare beboere og strenge smitteverntiltak, fortalte de - og ønsket at avisa tok kontakt med Marte.


Én til én

– Jeg jobber som tilkallingsvikar med døvblinde og bistår beboerne på Solveigs hus. Det har jeg gjort siden oktober i fjor, forteller Marte.

I år som i fjor skulle hun dekke en tidligvakt på julaften, og det er ifølge Marte en veldig koselig oppgave. Da er det laging av god mat, brukerne får på seg pentøy og det blir åpning av noen gaver på morgenen også.

– Vi ser alltid an dagsformen. Dersom de har sovet godt om natta, orker de mer. Når man verken hører eller ser, forsterkes andre sanser som lukt og smak, og da blir god mat ekstra viktig, forklarer hun.

Før julaften hadde beboerne allerede vært gjennom både gløgg og pepperkaker, og på selve julaften skulle det serveres ribbe. Noen av beboerne fikk familie på besøk og andre ble hentet for dagsturer.

– Noen av dem har litt syn og hørsel. Håper de syntes det var litt gøy å se nissen som kom syklende.

Fra Sandefjord til Narvik

Det er ikke en negativ frase å høre verken om lengden som tilbringes på sykkelsetet, eller at hun må tidlig opp om morgenen for å sykle én times tid.

– Jeg har epilepsi og måtte derfor vente på helseerklæringer for å kunne få lov til å kjøre bil igjen, men jeg ville så gjerne jobbe i Andebu. Jeg jobbet på Signo for 10 år siden også. Nå har jeg hatt en god stund uten sertifikatet og valget falt da å sykle til jobb, sier hun.

For omtrent to uker siden fikk Marte tilbake lappen på bil, likevel valgte hun å sykle på selveste julaften. De gode kollegene hennes på jobb hjalp henne med ideen å iføre seg nissedrakt – i tillegg til at de elskverdig nok tipset avisa.

– Det er jo utrolig godt med frisk luft og trim før jobb. Det er deilig med denne morgenturen, da blir jeg ordentlig våken. I sommer hadde jeg mange vakter på Signo og regnet på tilbakelagt strekning for perioden. Det ble som herfra til Narvik, sier hun.

Personlig rekord er 50 minutter på turen, men da er hun avhengig av riktig vindretning.

– Jeg er blitt veldig opptatt av været. Det stemmer. Og spesielt vindstyrke, ler hun.

20-gears-nisse

Med hårbøyle, som reinsdyrhorn på sykkelen, over 20 gear og refleksvest var nissen klart for avgang klokken 06.15 julaften. Vinden tilsa en litt tidligere avgang enn planlagt. Snøen knirket under piggdekkene og det var minus fire grader.

– Det er flott å kunne glede andre samtidig som man har det litt gøy selv, sier Marte og håpet på at noen så henne i mørket langs veien.

Når vakta på Signo var ferdig klokken 15.00 julaften var det andre som overtok nisse-stafett-pinnen. Marte skulle videre i juleselskap og da iført pentøy.