Godt Nytt År?

Kjetil Olsen

Kjetil Olsen Foto:

Av

Da har vi straks tilbakelagt et utfordrende år. Et år som definitivt vil skrives inn i våre historiebøker.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Nå står vi på trappene av 2021 og vi kikker inn på et helt nytt og urørt år.

Hvert år kommer det tanker om hva dette nye året skal inneholde. Hvilken intensjon, hvilke mål jeg ønsker å sette meg?

Hjertet mitt sier nok det samme som året før, og året etter det, og året etter det osv.

Jeg ønsker å være et godt menneske, et menneske som inkluderer og ivaretar. Det er nok noen av de viktigste verdiene jeg vil lære og gi videre til mine barn.

Jeg ønsker at flere får like muligheter, til omsorg, til læring og til helse. Jeg ønsker at vi bryr oss om hverandre. Det å gi av din tid, som i ditt regnskap er lite, men for et annet menneske vil fremstå som et verdifullt høydepunkt. Det å inkludere, være påpasselig med å ikke utelate ei ekskludere. Det betyr ekstremt mye for et menneske å føle seg verdsatt, at noen vil tilbringe tid med akkurat deg. Å bruke av egen tid for å glede andre bør være en uselvisk handling uten noen forventning av å få noe i gjengjeld, annet enn å glede et annet menneske.

Det er noen som vil tilbringe tid og være med deg. Når sant skal sies føles det forbanna godt å gjøre noe for et annet menneske.

Jeg ønsker at etnisitet, legning eller vår overbevisning ikke skal definere oss mennesker. Vi er mennesker alle sammen. Der er deg og din personlighet som gjør deg til akkurat den du er. Vi påvirkes selvfølgelig gjennom arv og miljø, men det er til syvende og sist din personlighet som definerer hvem du er. Det gjør deg til et individ med egenverdi, til et unikt menneske. Vi har likheter, men ingen er like. Det er som snøfnuggene, de ser like ut der de daler ned fra himmelen. Studerer du dem nærmere vil du oppdage at absolutt ingen er like, og slik er det også med oss mennesker. Vi er ulike, og det er nettopp dette som skaper dynamikk i vårt samfunn. Ulikhet kan utvikle oss, gi oss nye impulser, gi økt kompetanse. Ulikhet er rett og slett spennende, det tilføyer oss noe.

Jeg ønsker at penger, status og rikdom alene Ikke skal være gjenstand for beundring, men personen bak. Gjennom handlinger, være måte og ved å vise generøsitet. Eller rett og slett hardtarbeidende mennesker som velfortjent får sine yrkesroller.

Det handler ikke om hva du har og hva du eier. Det handler om hvem du er som menneske.

Gruppen kroniske syke har ikke de samme mulighetene som funksjonsfriske mennesker. Det være seg gjennom arbeid, økonomi og relasjoner. Det handler ofte om tap av alle disse 3.

Det er tøft å være der, til tider svært mørkt. Ensomheten og utenforskapet oppleves som krevende, noen ganger altoppslukende. Steder hvor du tidligere fikk bekreftelse er nå borte, du føler deg uinteressant og mindre verdt.

Det som er igjen, er skrellet ned til et jeg. Det er ikke arbeid som definerer deg som menneske, det er allikevel en del av deg, stort eller lite. Mange kronisk syke omtalt som en homogen gruppe. Ofte med negative adjektiver. Enkeltindividet blir tilsidesatt.

Jeg ønsker at gruppen kronisk syke får en ny forståelse, en forståelse ut ifra hvem de er og historiene bak. Historier som noen tilfeller kan gi deg grøssninger eller gjøre at tårene presser på.

Desverre blir ofte denne gruppen mennesker omtalt som snylter av samfunnet, dette er noe som faktisk gjør et menneske som kriminell i direkte betydning. Hva gjør ikke dette stigmaet med et menneske?

Det at dine medborgere ikke tror på deg og som definerer deg, uten å ha møtt deg!

Jeg vil si at dette er å sparke sårbare mennesker både 2 og 4 ganger. Dessverre velger den syke å ikke å reise seg igjen, orker ikke livet med smerter og stigmatisering.

For å gi en liten pekepinn på hvordan det er å leve med smerter og utladede batterier. Se deg tilbake og tenk på hvordan du hadde det når du hadde senebetennelse, hadde prolaps eller hva som helst som satt deg ut av arbeid. Så kan du gange dette både 2 og 3 ganger, og med et tidsperspektiv som er uviss.

Da kan du sikkert tenke deg hvordan det er å leve som kroniker. Det handler ikke om et valg.

Jeg ønsker meg et samfunn som i større grad klarer å inkludere mennesker som har nedsatte muligheter. Det er noe jeg tror de alle fleste vil, både friske og de som har nedsatt evne. Arbeid er helse!

Arbeidsmarkedet ønsker seg folk i nesten bare fulle stillinger, arbeidsmengden på den enkelte blir stadig større, praksisplasser ender nesten aldri med jobb for kronikere. Det er ikke jobber.

Vi lever i et turbosamfunn som stadig øker hastigheten, dette gjør at mange ikke klarer å holde seg fast og detter av. Vi har blikket vendt fremover hvor en stadig løper fortere.

Jeg tror at dette gjør at vi mister gangsynet, vår evne til å virkelig se. Det som er det mest hjerteskjærende er at vi i denne farten mister noe av vår menneskelighet, har utfordringer med å forstå at alle ikke har mulighet til å løpe like fort.

Mitt ønske er at hverdagen blir tatt tilbake, hvor alle blir inkludert.

Godt Nytt År!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.