Gå til sidens hovedinnhold

Gratulerer med den internasjonale sykepleierdagen 12. mai!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

12. mai feirer vi Florence Nightingale sin fødselsdag, pionéren som ivret for å modernisere og utføre profesjonell sykepleie, blant annet gjennom å etablere sykepleierutdanning. Siden da har vi kontinuerlig kjempet for utvikling av sykepleierfaget, at utøvelse av sykepleie skal bygge på kunnskap og forskning om hva som faktisk gir pasienten riktig og bedre helsetjeneste, og at pårørende blir møtt på en profesjonell måte.

I velferdsstaten har helsevesenets mulighetsrom eksplodert. Vi ser økt medisinsk kunnskap, ny teknologi som gir nye muligheter og nye behov, høye ambisjonsnivå i det norske helsevesenet, økte pasientrettigheter og økte forventninger hos befolkningen.

Sykepleierne har spesialisert seg innenfor intensiv, operasjon, kreftomsorg, akuttsykepleie, demens, rus og psykisk helse osv. Vi har 36 ulike faggrupper i Norsk Sykepleierforbund der sykepleierne søker kunnskap og erfaringsutveksling for å være best mulig i stand til å møte de faglige utfordringene.

Parallelt med denne utviklingen er mennesket på mange måter det samme. Når sykdom og sorg møter oss, blir vi ofte redde, engstelige, og trenger å bli møtt med omsorg og forståelse. Når døden nærmer seg ønsker pasient og pårørende profesjonell hjelp med riktig smertelindring osv., men også nærhet og tilstedeværelse.

Omsorg og omtanke for enkeltmenneske vil alltid være sentralt i sykepleie. Samtidig gir den rivende utviklingen innen helsesektoren også oppgaver av teknisk art som krever helt annen kompetanse.

Eksplosjonen og mulighetsrommet i helsesektoren har gitt myndighetene behov for å styre ressursene. Innføring av innsatsstyrt finansiering på sykehus der DRG systemet setter prislapp på ulike oppgaver og behandling, gir en styring av hvilke oppgaver som utføres. Ett av problemene er at dette systemet i lang mindre grad referer seg til pleie- og omsorgsoppgavene enn forholdet mellom medisinske behandlinger og legenes arbeid. Sosialantropolog Halvard Vike beskriver situasjonen for sykepleierne som ansvarsoversvømmelse, og at sykepleiere er den yrkesgruppen som er spesielt utsatt for opplevelsen av å ikke strekke til. Det individuelle ansvaret blir for stort, han beskriver omsorgsansvaret som grenseløst og fleksibelt, da det stadig tilføres nye oppgaver uten at det synliggjøres og settes prislapp på.

Dekan ved sykepleierutdanningen Nina Elisabeth Blegen peker på skvisen mellom pasienten og menneskets behov, og helsevesenets effektiviserings og gjøremålskultur. Hun peker på viktigheten av kunnskap og forskning, men at vi ikke må miste dimensjonene av relasjon, innlevelse, verdier, etikk og det moraletiske ansvaret gjennom utvikling og innovasjonsarbeid.

Sykepleierne er aktive og engasjerte gjennom utprøving av velferdsteknologi, verktøy som kan effektivisere og samtidig gi pasienter bedre og tryggere helsetjenester. Eksempler er digital avstandsoppfølging, der pasienter følges opp med tett kontakt via nettbrett hjemme hos pasienten osv. Ulike alarmsystemer gir stadig pasienter mulighet til at sykepleierne varsles på mobiltelefon når behov oppstår. Digitale verktøy og velferdsteknologi krever imidlertid også opplæring både for helsepersonell, samt individuell tilpasning til den enkelte pasient, og det tar tid å få innarbeidet nye verktøy så de blir trygge i bruk.

Sykepleierne elsker faget sitt, det er fortsatt stor søkning til sykepleierutdanningen, noe vi er stolt av. Allikevel bekymrer det oss at 2 av ti sykepleiere er ute av yrket innen ti år etter de er utdannet. Vi har allerede en sykepleiemangel i Norge, så dette har vi ikke råd til. Det må derfor tas på alvor å se på sykepleiernes arbeidssituasjon og lønnsforhold for å beholde den viktige kompetansen vi trenger for å drive et forsvarlig helsevesen.

Prosjektdirektør i Helse Sørøst, dr.med. Andreas Moan redegjorde nylig om premisser og føringer for lokale utviklingsplaner i Helse Sørøst, der ett sentralt prosjekt handler om «Å ta tiden tilbake» at helsepersonell skal ha mer tid til pasientbehandling. Vi trenger ulike yrkesgrupper i helsesektoren, vi vil samarbeide om best mulig arbeidsfordeling, og vi er opptatt av at sykepleierkompetansen benyttes til sentrale sykepleieoppgaver. I dag vil vi spesielt takke sykepleierne for innsatsen som gjøres døgnet rundt i alle deler av det norske helsevesenet. Gratulerer med dagen!

Kommentarer til denne saken