Puselanker og dugnadstræl

ALLE MANN TIL RAKENE: Det finnes egne sett med rake, rive og sopekost. God dugnad alle allergikere!

ALLE MANN TIL RAKENE: Det finnes egne sett med rake, rive og sopekost. God dugnad alle allergikere! Foto:

Så var vi der igjen. Raka, snytepapiret og jeg.

DEL

Fritt framDet er ikke slik at jeg har all verdens av gode erfaringer med det som gror av planter og blomster. Det blir gjerne litt «venstrehåndsarbeid» – en klunk med vann og litt jord på toppen i ny og ne. Ikke alle levende grønne er fornøyde med lite stell. Så vi har en overenskomst planter, blomster og jeg; det som klarer seg selv får stå, resten visner før eller senere (helst før).

Men luking er ikke rakettforskning. Det bør vel være greit da, tenker kanskje du. Nei da. Det er heller ikke greit. For jeg ser ikke forskjell på hva som kan komme med blomster om noen uker, og hva som ikke passer seg i en hage. Så her blir det fort følgefeil. Luker du bort skudd til blomster og lar ugresset stå, så skal det ikke mye fantasi til for å skjønne at det kan bli kreative blomsterbed hos oss.

Jeg sa en gang til svigerbestemor at om det hadde vært opp til meg, så hadde jeg asfaltert hele hagen. Det er ikke det at jeg ikke liker blomster, men hun skulle stadig vekk fortelle meg, hvordan jeg burde jobbe med det som grodde i hagen hos meg. Vel og bra for en pensjonist med hageinteresse – ikke fullt så tilpasset en trebarnsmor med full jobb. Litt umusikalsk av meg å trekke asfalteringskortet – men jeg slapp mange omvisninger og hageleksjoner etter det.

Å rake – det kan alle! Hver nordmann med respekt for dugnadssjela vet å samle rusk og rask med ei rive. Du behøver ikke være ferdig i egen hage en gang før det er tid for dugnad på et fellesareal. I barnehagen, ved klubbhuset, med vellaget eller båtforeningen. Det finnes også raker å få kjøpt til de minste. Så nesten like viktig som ski på beina om vinteren, er ei rake i hånda for nordmenn i mai.

Jeg klarte fem minutter i egen hage før den første vannblemma dukket opp. Så tok det ikke lange tiden før det dukket opp ei blemme i den andre hånda også. Den første satt rett under gifteringen. Generaltabbe å ikke ta av denne! Så byttet jeg tak og fikk blemme nummer to i hakket mellom tommel og pekefinger på venstre hånda. Vi teller lange ti minutter her.

Kanskje like greit å bli inne med puselankene mine.

Jeg er ikke så begeistret for jord under neglene heller – når jeg tenker meg om. Dessuten er det ganske vanskelig for en med allergi for viderekomne å snyte seg, nyse og tørke øynene hvert annet minutt, samtidig som man skal analysere planters utseende, trille bører og flytte stikkebusker.

Atsjo! Kom mai du skjønne milde!

Artikkeltags