…men hva mer kan man forvente seg av en kjøttskjærer og pølsemaker i nedgangstid? En særdeles nyttig og godt spiselig gave. Levert sammen med varmende ord. Tusen takk.

Etter 10 dager ligger den fremdeles og venter på smakfull saus i kjøleskapet. Det var god dato på denne «blomsterbuketten». (Som du sikkert vet, kommer de fineste blomstene også med garanti – på hvor lenge de skal kunne stå og se vakre ut.)

Denne gaven gir meg assosiasjoner til tombolaene på 70-tallet. Da spilte skolekorpset opp til konsert, både hovedkorps og juniorene. Premiene var kaffeposer, rullekake og broilere*. Det var ikke fett for alle å vokse opp da heller. Vi måtte spare til sommerferie, ta imot arvet tøy og selge lodd for å kunne dra på tur med korpset.

*Store norske leksikon: En broiler er en slaktekylling på 1,3–1,5 kg levende vekt eller ca. 1 kg som gryteferdig slakt. Til produksjon av slike kjøttkyllinger brukes spesielle kjøttraser som gir et førsteklasses slakt i løpet av kort tid.

En førsteklasses premie der altså, om man var så heldig å vinne en matgave.

Denne kyllingen fra Prior er symbolet på en ny era. Tiden da gaver i form av syltetøy, tørket kjøtt og kaffe er mer velkommen enn slips, smykker og dyr vin.

Apropos vin, det bør man ikke slutte å gi hverandre, selv om strømregningen suger. Bare slå av noen kroner per flaske, slik at du har råd til å dusje en gang i uka, tenker jeg. Vi kan jo bare opprettholde meteren fra koronatiden, slik at vi slipper de verste dunstene av uvasket hår og klær.

Enn så lenge vil jeg ikke sulte, selv om jeg fryser når prisene stiger. Men jeg kan lett bli nedstemt av å tenke på alle dem som lever under smertegrensa for hva som faktisk er mulig økonomisk.

Det snører seg i halsen og øynene blir blanke, når jeg tenker på alle som henter matposer hos Frelsesarmeen eller andre veldedige organisasjoner.

Takk til alle som gir av tid og ressurser til andre. Hjertelig takk.

Det er lett å sette seg bak lukkede dører om man ikke har et eksepsjonelt pågangsmot, en livsgnist bålet verdig og mange gode venner i nedgangstid.

– Hva kan jeg finne på som er gøy og gratis, fikk jeg spørsmål om for noen dager siden… hm. Tygg på den. Ikke alle digger det å gå en tur alene i tåka.

Nå skal jeg krype under pleddet i stua, høre på låta «Afterski» med «Broiler», sette hjerter og tomler opp på venner og bekjentes flotte bilder på Facebook og Insta og skrive en ønskeliste til jul.

Lurer virkelig på hva jeg får i gaver i år. Med økte priser på alt, synkende levevilkår og skranten lommebok, blir det sikkert en stek av det store, fine slaget;)

Jeg graver dypt etter pågangsmotet nå. Du må gjerne skyfle sammen med meg.