Har lærere i Sandefjordskolen ytringsfrihet?

Får vi vite det, dersom en lærer oppdager noe som ikke fungerer eller noe som er skadelig? Er det ytringsfrihet i Sandefjordskolen?

Får vi vite det, dersom en lærer oppdager noe som ikke fungerer eller noe som er skadelig? Er det ytringsfrihet i Sandefjordskolen? Foto:

Sandefjordskolen er et hett tema, igjen.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det grunnleggende spørsmålet som stilles er har lærere i Sandefjordskolen ytringsfrihet? Nå sist i Klassekampen.

Spørsmålet bør oppta alle som har barn i skolepliktig alder. Lærere som går på jobb hver dag, jobber jo strengt tatt ikke for kommunens ledelse eller skolens rektorer.

For det er ikke skolens ledelse som pusser opp skolebygg, kjøper inn bøker og betaler lærerne lønn. Det er viktig å huske.

Det er deg og meg, og alle andre som betaler skatt. Og vi vil selvsagt ha den best mulige skolen for pengene våre, men kanskje aller mest for våre barn.

Vi vet at det er mye som fungerer bra. Sandefjord mangler så visst ikke på dyktige og engasjerte lærere, det så vi blant annet i perioden med hjemmeskole nå i vår. Du verden for en innsats!

LES OM DET HER: Men pappa, men pappa!

Men er det noe som ikke fungerer, så vil vi selvsagt vite om det. Er skolen bygd på et system som ikke fanger opp alle barn, er det noen som faller utenom?

Kunne leksene vært organisert annerledes? Hvordan skal vi som lekfolk kunne ha noen mening om slike ting, dersom de som har læreryrket som profesjon ikke deler sin viten og kunnskap? Kan vi være trygge på at fagpersoner som jobber for våre penger, skriker opp om noe virkelig går galt?

Derfor er debatten om ytringsfrihet i Sandefjordskolen viktig, og den har blusset opp i Sandefjords Blad i vår.

Nå fredag tok Klassekampen opp tråden. De kan i fredagens utgave fortelle at Utdanningsforbundets juridiske avdeling mener kommunen har krenket en enkeltlærers ytringsfrihet.

Kommunen kalte inn til et lukket møte der «varig løsning» sto på agendaen, etter at lærer Marius Andersen fremmet kritikk av styringsregimet i et leserbrev i Sandefjords Blad. Slik oppførsel kan skremme han og andre lærere fra å ytre seg, mener forbundet.

LESERBREVET LESER DU HER: Lærerne blir servert den ene «ikeapakningen» etter den andre, med pålegg om å følge instruksjonene. Ingen bryr seg om skruer mangler eller man får feil møbel, så lenge man utfører arbeidsinstruksen.

Det hjelper i grunnen lite at oppvekstdirektør Simen Seeberg avviser at ytringsfriheten ble krenket på møtet, og forteller at «enkeltpersoners ytringer ikke var tema for møtet» til Klassekampen. Han blir nemlig motsagt av Hans Gøran Bjørk, leder for skolelederforbundet i Sandefjord, som deltok på det samme møtet.

Bjørk forteller til Klassekampen at hensikten med møtet var at «vi ville ha slutt på kritikk av lærerne våre,» og på spørsmål om «hva slags affære var det dere ønsket skulle bli tatt?» svarer han slik: «Bare at det skal blir slutt på denne type skriverier».

Dersom noen lurer på hvordan brudd på ytringsfriheten ser ut, så er dette et godt eksempel.

Spesielt fordi debatten ikke har handlet om enkeltlærere, men at det har fra mange hold reist seg et ønske om en systemdebatt om målstyringen i Sandefjordsskolen.

Selv har jeg ingen sterke meninger om målstyringen. For hvordan kan jeg ha det? Jeg ser at mye ved målstyringen og rapporteringen har fungert for mine barn.

Men hvordan fungerer systemet for naboens barn, hun nye i klassen eller de tre som slutta i fjor? Hvordan kan jeg eller noen annen vite noe om det?

Det er her den manglende ytringsfriheten blir et alvorlig problem. Kan målstyring kritiseres? Ja, helt sikkert. Er det dermed sagt at systemet er feil? Det er ikke gitt. Blir eventuelt det neste nye, et ufeilbarlig system hevet over enhver kritikk?

Nei, det vet vi jo at den ikke blir. Vi flikker og justerer og endrer oss i takt med tiden, ingenting er perfekt og jeg tror aldri vil vi ende opp med en fullkommen skole som står seg til evig tid.

Det er derfor debatten og ytringsfriheten er så viktig. Hvem lager vi skole for, hvem faller utenfor? Hva er det dagens system ikke ser?

Her trenger vi at dyktige fagpersoner reiser seg og tar ordet og er med på forme det neste nye. Det som skal bli bedre enn det vi har i dag. Men hvordan skal vi få til det nå?

Det er derfor det er svært bekymringsfullt at representanter for skolens ledelse vil ha slutt på «denne typen skriverier».

LES OGSÅ:

Når lederen av Skolelederforbundet kan få seg til å tråkke på varslere på denne måten, i offentlighetens flombelysning, skal det ikke mye fantasi til for å tenke seg til hva som skjer bak de lukkede dørene.

Når varslere kvier seg for å melde fra om uønskede forhold på jobben fordi de er engstelige for represalier, er dette et sterkt signal om at noe er alvorlig galt, og at det er store mangler i ledelsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken