Gå til sidens hovedinnhold

Har vi en fastlege eller en vikarlege når vi går inn i 2022?

I Hovedutvalget for helse, sosial og omsorg den 16. februar, fremmet rådmannen en innstilling hvor han ber om at administrasjonen får fullmakt til å kjøpe opp 3 fastlegestillinger og etablere kommunalt legekontor i en kommunalt egnet bygning. Behovet for nye fastleger beror på det faktum at det blir 7 ledige stillinger grunnet pensjonering i Sandefjord i løpet av 2021.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ifølge Hilde Hoff Haakonsen (A) betyr dette at nær 5000 sandefjordinger mister sin fastlege i løpet av året, og realiteten er at Sandefjord kun har 1.7 % ledig listekapasitet, noe som gir innbyggerne liten reell mulighet for bytte av fastlege.

Innstillingen var i forkant behandlet i Eldrerådet (ER) og Rådet for personer med funksjonsnedsettelser (RMNF). ER avviser innstillingen og viser til en fremtidig kommunal sak – «Plan for legetjenester».

RMNF slutter seg til rådmannens innstilling, og ber samtidig kommunen arbeide aktivt for å få kvalifiserte fastleger til kommunen. Kun Høyres medlem i RMNF stemt imot rådmannens innstilling. Rådets tilleggsinnstilling ble enstemmig vedtatt.

Les også

– Løser vi ikke denne saken nå, vil rundt 5.000 stå uten fastlege

Norske kommuner har i sin alminnelighet, betydelige vansker med å rekruttere søkere til ledige fastlegestillinger i kommunene.

I en evaluering av fastlegeordningen svarte bare 9 % av leger i spesialisering at de ønsket å bli fastleger. Unge leger ønsker i større grad ordnet arbeidstid og forutsigbare arbeidsforhold. Å bygge opp en fastlegepraksis kan ofte medføre betydelig økonomisk risiko for nyutdannede leger. Mange savner også et fagmiljø og tettere oppfølging i spesialiseringsløpet. Samhandlingsreformen og håndteringen av utskriftsklare pasienter fra sykehusene, har gitt fastlegene en økt arbeidsbyrde. Arbeidsoppgavene har blitt stadig flere. I 2020 ble det lansert en Handlingsplan for allmennlegetjenesten som forhåpentligvis vil legge forholdene til rette for en bedre rekruttering av unge leger til fastlegestillingene.

Situasjonen er nå så kritisk at kommunene må vurdere nye virkemidler for å kunne fylle nødvendige fastlegestillinger.

Fastlegen er ofte det første møtet pasienten har med helsetjenesten. Ordningen ble innført i 2001 og ga alle som er bosatt i en norsk kommune, rett til å ha en fastlege. Fastlegeordningen har lenge hatt utfordringer med hensyn til rekruttering, og allerede i kommunestyremøtet den 28. nov. 2017 hadde Ellen D. Scheldrup (H) en interpellasjon om fremtidig rekruttering av fastleger. Ordføreren kunne orientere kommunestyret om at en sak om fastlegestillingene var igangsatt, og det kan derfor virke forbausende at det har tatt over fire år før saken fremmes som krisesak i Hovedutvalget for helse, sosial og omsorg den 16. februar 2021.

Fastlegestillingen representerer et sentralt velferdsgode i en kommune, og den er porten inn til spesialisthelsetjenesten. For eldre med sammensatte plager og funksjonshemmende, er fastlegene en trygghetsskapende faktor i hverdagen av største betydning. Rådmannen understreker i sin saksutredning at mangelen på fastleger som vil oppstå i løpet av året, er en krise for kommunens innbyggere og helsetjenesten generelt i kommunen.

For å løse denne krisen som har oppstått, foreslå rådmannen i sin innstilling å kjøpe opp tre stillinger ved et av byens legesenter, og deretter etablere et kommunalt fastlegekontor med 3 fastleger – 1 stilling dekket av spesialist i allmennmedisin, samt at de resterende 2 hjemlene, øremerkes for utdanningsstillinger. Kontoret organiseres i linje med den kommunale legetjenesten. Kontoret drives som selvstendig avdeling med det driftsansvaret som normalt hører til et fastlegekontor.

Oppkjøp av legehjemler og utgifter i forbindelse med etablering av kontoret vil beløpe seg til 5–6 mill. kr.

Les også

Sliter med å rekruttere leger til Sandefjord: – En krise for innbyggerne

Alternativet er å leie vikarer inntil de 7 pensjonerte fastlegene kan erstattes av nye fastleger. Samme dag som denne saken ble behandlet i utvalget i Sandefjord, ble tilsvarende sak behandlet i formannskapet i Lillehammer kommune. Kommunalsjefen for helse og velferd i Lillehammer kommune kunne orientere formannskapets medlemmer om at det ville medføre betydelig vikarutgifter hvis vikarmodellen ble valgt. En vikar ville koste Lillehammer kommune 240 000 pr. måned, eller nesten tre millioner i året. I vår kommune skulle dette tilsi vikarutgifter på nær 9 millioner i året for 3 fastlegestillinger. Varaordfører i Lillehammer Terje Rønning (V) frykter at private aktører vil utnytte at det er et marked for vikarleger, og at kommunens utgifter vil øke ytterligere. Det ble anbefalt å ansette helsearbeidere på fast basis.

Flertallet i Hovedutvalget for helse, sosial og omsorg i Sandefjord (H, Frp, SP, KrF) avviste rådmannens forslag. De ønsket å vente med å ta stilling til saken til innstillingen om «Plan for legetjenesten» forelå. Representantene for AP og V stemte for rådmannens innstilling.

Saken går nå til formannskapet og kommunestyret. Vi som representerer de 5000 sandefjordingene, venter med spenning på politikernes svar på denne meget vanskelige og krevende helsepolitiske saken.

Har vi en fastlege eller en vikarlege når vi går inn i 2022?

Kommentarer til denne saken