Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den gode omsorgen kan verken sees eller tas på, du må føle den i ditt hjerte. Vi tror at fremtiden, den tilhører dem som ser vakkerheten i våre visjoner. I våre visjoner sitter ikke demente Lise på et rom for seg selv, med ei 24 timer gammel bleie på seg, eller at kreftsyke Asbjørn sendes hjem hver gang etter behandling, for å bli hentet samme natt i ambulanse i bokser og trøye, for han er altfor syk til å være hjemme. Noe alle som behandler ham, vet. I våre visjoner flyttes ikke Leif rundt mellom avdelinger på sykehuset fordi ingen har tid til ham, sendes så til det medisinske senteret i kommunen, for å bli sendt i retur for han var for syk, hvor han til slutt gir opp, og bestemmer seg for at dette orker han ikke mer, og dør etter kort tid. I våre visjoner ligger ikke pasienter på våre sykehjem neddopet for å holde seg i ro, fordi bemanningen gjør at de ansatte ikke strekker til.
Stoppeklokkementalitet
Helseforetakene har blitt butikk, og stoppeklokkementaliteten har overtatt for fornuften i hvordan eldreomsorg burde ivaretas. Alle som trenger helsehjelp, ser ut til å være produkter med variabel økonomisk verdi, så da styres det etter å behandle dem som gir best gevinst. Hvordan havnet Norge der? Samlebåndsproduksjon var noe Henry Ford startet med i 1913 med T-Forden sin. Vi burde ikke satse på det i dagens helsevesen.
Vi har den ytterste respekt for dem som har bygd det norske velferdssamfunnet til å bli ett av de beste landene i verden å bo i. Vi vil derfor jobbe for at de som har bidratt over et langt liv, ikke blir salderingsposter i statsbudsjettene. God eldreomsorg, rettferdige pensjoner og fleksible ordninger for eldre arbeidstakere burde være selvfølgeligheter i dagens Norge. Dessverre er det ikke slik. Ingen trygdemottakere i Norge skal måtte stå i matkø.
Vi har penger nok
Norge som nasjon flommer over av penger, i forhold til de fleste andre land i verden, men prioriteringene våre stiller vi oss veldig kritiske til. Det ser jo ut som vi har råd til å la det renne ut milliarder i hopetall til totalt ulønnsomme prosjekter som batterifabrikker, havvindsatsing, elektrifisering av sokkel og Melkøya, kryptofabrikker, nasjonalt.
– Føler meg tvunget til å gi dem medisiner – vi har ikke tid til å sitte der
Ute i verden har vi verdens største investeringsfond, våre politikere finner alltid milliarder å ta med seg på prosjekter ute i verden. Ikke noe galt i at vi som en søkkrik nasjon stiller opp for trengende i verden, men at demente og pleietrengende blir salderingsposter i Norge, har vi god råd til å få slutt på.
Innhold viktigst
Lokalt så er det på Nygård gjennomført store investeringer, og det planlegges enorme investeringer i store barneskoler, men å drifte dette forsvarlig, har vi en god nok plan for det? Det hjelper ikke å bygge råflott i brosjyrer og av utseende, når vi ikke har råd til å fylle det med forsvarlig innhold.
– De snakker ikke på vegne av alle
Vi ønsker å utgjøre en forskjell for det norske samfunnet. Skal man få til en nasjonal endring hvor den norske eldreomsorgen prioriteres høyt, må man starte i det små lokalt. Da tror vi det må en politisk endring med ny politikk med nye politikere med solid blandet arbeidserfaring, som setter sunn fornuft foran drømmende luftslott.
Det dreier seg om å ta et valg på det en har mest tro på.