Hei, dere som drar på harrytur til Strømstad: Dyrene lider for at vi skal få billig mat!

Av

Hver skjærtorsdag slår politiet en jernring rundt Strømstad i forsøk på å ha kontroll på tusenvis av norske rånere i kolonnekjøring inn i den lille, svenske grensebyen. Men det er ikke rånerne vi bør bekymre oss for – det er rånene.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

MeningerVi har blitt vant til den faste påskereportasjen på TV. Norske ungdommers rølpefest i Strømstad dekkes med levende bilder – bil etter bil med festglade ungdommer som råner sakte gjennom gatene. En autoritetsperson intervjues med bekymret mine.

Men det er ikke ungdommens festing som bør skape bekymring. Det er harryhandelens jakt på stadig billigere mat. Prispresset på kjøttvarer har nemlig konsekvenser for mer enn lommeboken. Grunnen til at nordmenn kan kjøpe billig kylling og svin i Sverige, er det industrielle landbruket. Et landbruk med store kostnader for dyrene – og som også kan utsette oss mennesker for fare. Innen dyrevelferd skiller Norden seg ut positivt internasjonalt.

Der Norge er «best i verden», ligger de andre nordiske landene også i toppen. Men mye av den billigste maten folk kjøper rett over grensen i Sverige, kommer fra andre land, land som har en helt annen dyrevelferd enn oss. Det er viktig at vi som forbrukere skjønner at god dyrevelferd har en pris. Det er nettopp rovdrift på dyrene som gjør at prisen er så lav. I mange land står purkene «fiksert» – i binger som er så trange at dyrene ikke kan snu seg.

Slik tilbringer de mesteparten av livet. Når griser blir frustrerte eller stressede, kan de begynne å bite halen på hverandre. I noen land klipper de av grisehalene for å unngå dette problemet, i stedet for å investere i en god hverdag i bingen.

Industrilandbruket er ikke bare skadelig for dyrene. Det er også en medvirkende årsak til antibiotikaresistens – en av de største folkehelseproblemene verden står overfor. Medisin biter ikke på resistente bakterier. Resultatet? Lungebetennelse og andre vanlige sykdommer kan bli dødelige igjen. Normale kirurgiske operasjoner, som skifte av hofte, kan bli livsfarlige.

Hva har dette med landbruk å gjøre? I mange land er det vanlig å tilsette antibiotika i dyreforet. Slik overdreven bruk fører til resistente bakterier – også bakterier som gjør folk syke. Medisinbruken i industrilandbruket skaper altså sykdommer vi ikke har medisin mot. Det er ikke rart at folk drar på harryhandel. Mange har dårlig råd, og her kan de både spare penger og få en hyggelig tur. Vi har forståelse for det. Men det betyr ikke at vi kan unnlate å diskutere dyrevelferd.

Dyr lider for at vi skal få billig mat, i tillegg til at prispresset utfordrer vår egen helse. God dyrevelferd koster. Billig mat kan ha en høy pris. Det må vi tenke på når vi reiser over grensen for å handle. Men også politikerne i Norge må være på vakt. Regjeringen har foreslått en ny jordbrukspolitikk i en stortingsmelding som skal behandles på Stortinget før sommeren.

Stortingets arbeid med saken ble forsinket fordi regjeringen er uenige med støttepartiene KrF og V i flere spørsmål. Regjeringen ønsker å gå i retning av mer stordrift og effektivisering, og er opptatt av at norsk landbruk skal konkurrere med internasjonal matproduksjon – der dyrevelferden er salderingspost og medisin gis til friske dyr. Veterinærforeningen er bekymret for at jaget etter billig mat og stadig mer effektiv produksjon skal lede oss i retning av mer industrielt dyrehold også her i Norge.

I dag brukes det lite medisin i norsk landbruk. EUs Legemiddelbyrå (EMA) har dokumentert at Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika på dyr. Det er ingen selvfølge, men et resultat av en bevisst politikk som er ført over lang tid. Norsk landbruk benytter ikke antibiotika som vekstfremmer i dyrefor, og norske veterinærer har ingen økonomisk egeninteresse i å foreskrive antibiotika. Det er også en styrke at vi ikke har sentralisert dyreholdet til noen få, store industrifjøs.

En variert bruksstruktur med spredt produksjon fører til mindre smittepress. Selv våre veldrevne dyrebesetninger er sårbare for innførsel av smittsomme sykdommer. Konsekvensen av alvorlige sykdomsutbrudd blir større og vanskeligere å håndtere i store besetninger. Veien til overforbruk av antibiotika er derfor så altfor fristende og kort.

Vi tror landbruksministeren er oppriktig opptatt av å bekjempe antibiotikaresistens. Da er det et paradoks at regjeringen samtidig legger om kursen i retning av mer industrialisering. Politikerne må ta ansvar for systemene. Så må vi forbrukere tenke oss om når vi jakter billig kjøtt på skjærtorsdagsturen. Det er lov å råne, men husk at rånen også skal ha det bra.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags