Men spør du meg, har allmennheten all mulig grunn til å være mistroiske overfor store byggeprosjekt nære sjøkanten i Sandefjord.

Så det er ikke rart at Carlsenkvartalet stadig møter motstand – selv om nye drømmeprosjekter kanskje ikke er svaret?

For oss som sitter på sidelinjen og følger med på hva som skal skje i ett av byens kanskje viktigste utviklingsprosjekt dette tiåret, er det ikke lett å bli klok på hva som egentlig skal skje i Carlsenkvartalet – eller skal vi skrive Bryggetorget?

For til og med hva kvartalet skal hete er det splid om.

Det bør likevel være en trøst at man ikke trenger å kjenne hele historien og alle detaljer for å forstå saken. Det viktigste er at det en gang lå en byggevareforretning (Byggmakker Carlsen) på tomta der nå den store «Sandefjord»-graffitien/seilduken henger, at kommunen eier grunnen, men at Carlsen Kvartalet AS har en opsjonsavtale om kjøp av tomta.

Forutsetningen er at de får godkjent en rettskraftig reguleringsplan før 16. desember i år.

Så er det kanskje lov å legge til at vi alle taper litt om ikke tomta skal brukes til noen annet enn parkeringsplasser og opphørssalg. Slagordet som til dels henger og til dels er en graffiti ved parkeringsplassen «Tenk stort, tenk Sandefjord», er dessuten i full oppløsning. Det er vel ikke et stort tap om det fjernes?

Ja, og så bør vi kanskje nevne at dette ikke er første gang utbyggerne legger fram en plan for området, men det første forslaget strandet i protester og folkemøter. Sentralt i diskusjonen den gang sto både byggehøyder og allmennhetens tilgang på sjøkanten.

Og spør du meg, så er vi her ved sakens kjerne om hvorfor dette vekker ekstra motbør og protester i Sandefjord.

Det er ikke uvanlig at byggeprosjekter møter underskriftskampanjer og protester. Det er faktisk så vanlig at det er blitt et eget begrep om dette i byggebransjen: «banana». Bokstavene står for «build absolutely nothing anywhere near anything» eller som det blir på norsk: «Bygg absolutt ingenting nær noe eller noen som helst».

Det er et fenomen som det er grunn til å være oppmerksom på. Ønsker vi en byutvikling, må vi innse at nye bygg faktisk må oppføres.

Men det blir for enkelt kun å peke på dette som forklaring på protestene i Sandefjord. For kanskje stikker uroen for nye prosjekter, og spesielt de som dukker opp nær sjøkanten, spesielt dypt i sandefjordingens sjel – og det med god grunn.

For det har virkelig gått ille en rekke ganger før.

Sandefjords Blad avslørte i fjor hvordan intensjoner og løfter om allmennhetens interesser forsvant da både Sjøhusene og Værven Brygge (trehusbebyggelsen langs Vestrøyveien i Kilen) og Thorsholmen (på vestsiden av fjorden) ble bygget ut. Her har allmennheten mistet viktig tilgang.

Det er dessuten min påstand at lapsusen også har rammet trafikksikkerheten til alle de barna som har skolevei langs Vesterøyveien innerst i Kilen.

Avsløringene avstedkom en slags havarikommisjon som utredet hva som skal til for at noe lignende ikke skal skje igjen. Det er vel og bra. Men ennå har forvaltningen og politikerne igjen å bevise at de faktisk klarer å følge opp rådene og gjøre dette bedre neste gang.

Det er ikke Carlsen Kvartalet AS' ansvar at det er blitt sånn, men det hviler likevel et ansvar både på dem, forvaltningen og politikerne for å bygge opp igjen tilliten.

Det som skjer nå, er i alle fall egnet til å skape forvirring for alle som ikke kjenner saken inngående. For mens utbyggerne ruller videre i sin planprosess, har en protestgruppe under navnet «Bryggetorgets Venner» lansert et alternativt forslag for offentligheten og samlet inn underskrifter.

Utbyggernes prosjekt innebærer at Kilgata i hovedsak går som i dag, men med en liten justering for å få plass til kollektivfelt.

Bebyggelsen er plassert på nordsiden, med nedtrapping mot vannet. 42 leiligheter er plassert i bygg med tegl som hovedmateriale, i varierende jordfarger. Leilighetene går over tre etasjer pluss parkering, og fire etasjer der det ikke er parkering.

Alle fellesarealer mellom og rundt bygningene skal være tilgjengelige for allmennheten.

Carlsen Kvartalet AS fikk avklart prinsippene for dette i planutvalget før jul.

Det neste som nå skal skje, er at de skal fremme en detaljert reguleringsplan – fristen for å få denne godkjent og rettskraftig er 16. desember.

Bryggetorgets Venner har derimot samlet 384 underskrifter for å få fremmet et eget forslag for området i kommunestyret. Det ligger an til å komme til behandling i januar eller februar. De har også skrevet flere leserbrev til avisa med forslag over hva de ønsker seg på tomta.

De ønsker seg en åpen sjøfront med parker, lav bebyggelse, maritime elementer, skulpturer av vikingkonger, gallionsfigurer og en plass for utekonserter. De ønsker seg også paviljonger med diverse innhold som formidler sjøfart og sjøfartshistorie – for å nevne noe.

Det er selvsagt prisverdig med engasjement og at interessegruppen har klart å skape en debatt om byutvikling i Sandefjord. Jeg for min del er kanskje mest bekymret for realismen i planene. Det er vel og bra å ha visjoner – men skal de virkelig ha verdi, bør visjonene komme fra dem som også får ansvar for å gjennomføre visjonene.

Det virker heller ikke som om gruppen har gjennomført noen form for undersøkelse om hva folk flest ønsker på tomta? Hvilken målgruppe treffer deres planer?

Her kan kommunen fort ende opp med både svarteper og regningen. Kommunen har et stort ansvar og en stram økonomi, og jeg for min del ønsker ikke at forvaltningen av Bryggetorget blir en prioritert kommunal oppgave. Da vil jeg heller ha en ny skole og flere sykehjemsplasser.

Men jeg deler fullt ut Bryggetorgets Venners bekymring om allmennhetens tilgang til sjøfronten.

For det er vel og bra at allmennheten blir lovet tilgang til både sjøkant og fellesområder i det nye forslaget fra Carlsen Kvartalet AS. Men slike hensyn er blitt lovet før og har likevel forsvunnet i prosessen, gang på gang.

Så hvordan kan vi vite at dette ikke skjer igjen nå?