Gå til sidens hovedinnhold

Høyre, dere tar feil om særaldersgrensene!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høyre stortingskandidatene Henning Wold og Tove Tangen skriver i Sandefjords Blad om regjeringas plan for å fjerne særaldersgrensene i en rekke yrker. Det høres jammen enkelt og fint ut når Wold og Tangen, i likhet med partifelle og arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen, skriver at dette handler om å la folk som ønsker å jobbe lenger få lov til det. Det skal fortsatt være fullt mulig å gå av tidlig med pensjon skriver de. Vel, hadde det vært så enkelt så hadde neppe tillitsvalgte og fagforeninger vært så uttalt negative til endringen. For Høyre hopper bukk over en rekke vesentlige elementer i sin argumentasjon. Så for å rydde litt kan vi ta en rask gjennomgang.

For det første fremstiller Høyre det som om man nå blir tvunget til å bytte jobb med en gang man når en viss alder i dag. Dette stemmer ikke. Det finnes ordninger som gjør det mulig å fortsette i arbeid også når man har passert aldersgrensene i gitte tilfeller, dette avhenger av stillingens art. Men det er verdt å huske på at plikten til å fratre er der for en grunn. Noe som bringer oss over til neste punkt.

Særaldersgrensene gjelder i krevende yrker, med høy fysisk og psykisk belastning. De finnes både for å verne den ansatte, men også av hensyn til samfunnet for øvrig. For eksempel er særaldersgrensen for politi, prehospitale tjenester og brann- og redningstjenesten hjemlet i «lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl.» av hensyn til samfunnets sikkerhet. Å fjerne plikten til å fratre, strider mot formålet i denne loven, altså hensynet til publikums sikkerhet, fordi det er nettopp plikten til å fratre som gir samfunnet beskyttelsen, ikke muligheten til å fratre. Likhet for alle med særaldersgrenser, gir en mer sikker og trygg hverdag for arbeidstakeren, kollegaene og samfunnet for øvrig. Å fjerne plikten til å avtre kan få konsekvenser for både publikum og kollegaer som er avhengig av å stole 100 % hverandre i krevende situasjoner. For vi tror at Wold og Tangen, i likhet med oss, vil ha hjelp av en som er i fysisk form til å hjelpe hvis en av dem for eksempel blir fanget i et brennende hus.

Det siste poenget som Wold og Tangen tar for lett på handler om hva som vil skje på sikt. Høyre bedyrer at det fortsatt skal være mulig å gå av tidlig, uten å tape økonomisk på det. Men da lurer vi på hva man i så fall skal tjene på å stå lenger i arbeid? Hvordan går den ligningen opp? Det er ikke rart at tillitsvalgte er bekymret for at det gradvis vil lønne seg mer og mer å stå lenger i jobb, og dermed oppstår et økonomisk press på å ikke gå av tidlig. Men gjett hva? Det finnes ikke nok kontorjobber i brannvesenet eller ambulansetjenesten til at alle kan gå over i en kontorjobb. Og hvem skal da ta beslutningen om en ansatt er fysisk i stand til å fortsette i yrket? Dette kan innebære krevende og ydmykende situasjoner for den enkelte arbeidstaker.

I fjor inviterte fagforbundet flere politikere til Sandefjord brannstasjon for å ta de fysiske testene til opptaket for brannkonstabler, deriblant en av de undertegnede. Jeg kan love at det var tøft, men overkommelig for en 32-åring som trener mye. Spørsmålet er hvor lett det ville vært dersom jeg var 65 år og hadde et yrkesliv med tung belastning bak meg. Da jeg spurte på Sandefjord brannstasjon om de tenkte det var mulig å klare de fysiske kravene i yrket etter fylte 60 år, så fikk jeg et soleklart svar: nei, det var ingen problemstilling en gang. Etter mange år med hardt fysisk arbeid så er det ikke bare for slitsomt, men pga. skader og vondter kan det være vanskelig å møte de fysiske kravene og testene. Det er et siste poeng. Nemlig i at mange av disse yrkene er belastningen så hard at det innebærer risiko for sykdommer og senskader, ved å presse arbeidstakere til å stå lenger i jobb øker også risikoen for helseplager grunnet arbeidssituasjonen.

Hvis Høyre virkelig ville gjøre noe med særaldersgrensene av hensyn til den ansatte så har de startet i feil ende. De burde lyttet til arbeidstakerorganisasjonene og begynt med å gjøre noe med dagens pensjonsordning slik at arbeidstakere i yrker som i dag har særaldersgrenser er sikret en god pensjon ved tidlig avgang. De kunne også utvidet dagens eksisterende ordninger for unntak, eller foreslått å heve aldersgrensen tilsvarende justert levealder i motsetning til dagen forslag som foreslår en heving av aldersgrensene langt over levealdersjustering. Så spørsmålet er om ikke dette forslaget fra regjeringen stiller seg i rekken av forsøk på å svekke arbeidstakeres rettigheter for å spare inn penger?

Kommentarer til denne saken