Hva gjør vi om vi får korona-angst? Her er psykologens råd

KORONAVIRUSET: Fokuser på barnas behov. Hva kan du bidra med for å være der for dem? Det er de som er viktig nå, skriver Elisabeth Kehlet. Foto: Mostphotos/Privat

KORONAVIRUSET: Fokuser på barnas behov. Hva kan du bidra med for å være der for dem? Det er de som er viktig nå, skriver Elisabeth Kehlet. Foto: Mostphotos/Privat

Av

Vi må oppføre oss som at vi skal holde ut i et maraton, ikke en meter.

DEL

KommentarDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Fra psykologperspektiv er det komplisert å gi spesifikke tilbakemeldinger i forhold til situasjonen til en enkeltinnbygger i forbindelse med koronaviruset. Men mye av det som beskrives i forhold til enkeltpersoner, har likevel noen momenter som kan generaliseres og gjelde ganske mange av oss. Mange blir sårbare i møtet med denne situasjonen. Man kan oppleve frykt for sykdom, finansielt tap, kjedsomhet i isolasjon (karantene), eller manglende nærhet til ens nærmeste. Konsekvensene kan være økt stressnivå, aktivering i form av sinne eller frykt. Følelser som igjen kan lede til uro, tankekjør, konsentrasjonsproblemer, søvnproblematikk, slitenhet og økt konfliktnivå. Både personlige og mellommenneskelige reaksjoner kan gjensidig forsterke hverandre negativt. Det er nyttig å være bevisst hva som skjer, og prøve å finne et språk for å snakke om det og ta grep.

Hva gjør vi når nærheten til barna må begrenses? Når noen opplever å ikke kunne være fysisk nær barna sine for å ikke risikere å smitte, eller bli smittet, er det en belastende situasjon for både barn og voksne. Voksne kan forstå det rasjonelt, men det kan være vanskeligere for barna, avhengig av alder. Det er viktig at dette blir snakket om så mye som barna tenker det er nødvendig. At spørsmålene deres tas på alvor og besvares på en nøktern og redelig måte. Om voksne ikke vet, kan vi si det, eller vi kan si at vi kan forsøke å finne svar sammen. Vi må klare å lage et rom hvor de kan spørre om alt det de lurer på. Det viktigste er at de ikke føler seg avvist, eller at de gjør noe galt. Spørsmål vil repeteres, og vi må tålmodig forsøke å svare så godt vi kan. Det er lov å være ærlig på at situasjonen er vanskelig for voksne også.

Prøve å ikke dømme andre: Vi har ikke vært i denne situasjonen før. Noen må gjøre noen «feil», før vi skjønner hvor grensene går. Det var uvant å holde barna borte fra alle andre barn. Vi er vant til å håndtere problemer sammen med andre, denne gangen skulle vi tenke motsatt. Alle vanene måtte redigeres, og det går fortere for noen enn for andre. La oss vise toleranse og raushet overfor hverandre. Prøv å ikke omtale andre som idioter eller tankeløse, bare fordi du har rukket å reflektere over noe. Dette går fort. I tillegg er det slik at noen av føringene kan forstås ulikt. Det er viktig at vi også ser at noen kan ha andre perspektiv enn oss. Det å være raus, gir ofte senkede skuldre og mindre skamfølelse enn å skulle straffe andre i de «feilene» de begår. Kanskje vi kan finne mer hensiktsmessige måter å opplyse på? Barna lærer av hvordan vi omtaler andre og kopierer det.

Hva gjør vi om vi får «koronaangst»? Mange opplever nå en frykt for å bli syk, eller blir overdrevent redd for at noen rundt en skal bli syk. Man kan bli redd for at man ikke har handlet nok, at man går tom for medisiner, eller at det tar lang tid før hverdagen går tilbake til slik den var. Slike tanker og følelser kan være svart ubehagelige, og gi kroppslig ubehag og uro. Man kan få vondt i hodet, bli ør, ukonsentrert eller få magesmerter. Noen kan streve med søvnvansker. fordøyelsesbesvær eller pusteproblemer. Dette er helt normale reaksjoner på frykt og angst. Kroppen reagerer med økt aktivering for å holde deg trygg. I et kortvarig perspektiv kan dette være hensiktsmessig og nyttige reaksjoner, men om situasjonen vedvarer, slik det ser ut til at koronasituasjonen vil gjøre, bør vi finne hensiktsmessige måter å håndtere stressreaksjonene på. Vi må oppføre oss som at vi skal holde ut i et maraton, ikke en meter.

For de fleste er dette en tenkt fare, og ikke en reell problematikk. Vi tolker risikoen som overdrevent høy fordi vi blir matet med massive nyhetsbilder. Kroppen reagerer på tolkningen og tankene, og følelsene er ubehagelige og tar plass. Følelsene ønsker å bli anerkjent og tatt på alvor. «Ja, det er ikke rart man er redd, så stor mediedekning det er på dette nå». Det finnes mange tips for å håndtere stress på hensiktsmessige måter. Noen ting bør du gjøre mer av, andre mindre. Det viktige er at du finner de måtene som fungerer best for deg selv. Lev i nuet, tenk på hva du har rundt deg nå som er godt og bra. Ta gode valg for deg selv. Når vi lever i en usikker situasjon, er det viktig å ta gode helsevalg. Kropp og følelser påvirkes av rutinene. Mat, søvn og fysisk aktivitet er vesentlig for å regulere følelsene på en hensiktsmessig måte. Alkohol og andre rusmidler, er svært dårlige mestringsstrategier, da de fungerer i det de blir inntatt, men dårligere med en gang de forlater kroppen. Summen vil alltid bli i minus. Drikker man alkohol for å sovne, vil man trolig sovne raskere, men søvnkvaliteten siste del av natten blir vesentlig redusert, og summen av søvn blir dårligere enn om man ikke hadde drukket.

Fokuser på barnas behov. Hva kan du bidra med for å være der for dem? Det er de som er viktig nå. De har ikke nødvendigvis forutsetninger for å forstå alt det du forstår, og kan misforstå noe av det du oppfatter. Gode samtaler rundt korona i hjemmet er viktig. Snakk et tydelig og direkte språk. Ikke tull, det skaper usikkerhet. Ikke bruk metaforer og bilder, det er ikke sikkert de skjønner hva du prøver å formidle. Prøv å være så konkret og tydelig som mulig. Finn nye måter å være sosial på. Tilknytning til andre og samfunnet er viktig. Finnes det noen du ikke har snakket med på lenge? Eller er det noe du kan bidra med overfor noen? I en tid hvor vi blir bedt om å isolere oss, er det viktig å ha et bevisst forhold til sine egne tilknytningspunkt til andre. Kan man prøve å ha videosamtale med flere? Skype? Messenger? Mulighetene er mange, og det er mye mange enda ikke har forsøkt. Dette kan være tiden for å utforske mulighetene i teknologien.

Bekymringstanker: Vi pleier å si at om du tenker på den samme tanken i 20 minutter og ikke tror du kommer noe nærmere en løsning, bør du tenke på noe annet, eller gjøre noe annet. Vær bevisst dine egne tanker, de kan være svært uhensiktsmessige og uheldige, både for deg selv og de rundt deg. Fokuser på det du kan gjøre noe med, og legg bort det du ikke har løsning på. Det oppdraget er de klokeste hodene i landet vårt satt på. Vi må respektere deres arbeid på dette. For å slutte å bekymre deg, anbefaler vi enten å a) gjøre noe annet, eller b) konsentrere deg om noe som krever intens tankeaktivitet. Det vil få tankene dine over på noe annet. Finn deg et problem som tankene dine kan bidra til å løse. Det kan også være nyttig å finne en setning du kan si til deg selv, som trygger og roer deg. Den må være sann.

Sitter du fast i ditt eget tankespinn? Om tankene går i ring og du ikke finner verken fram eller tilbake, se i nettverket ditt om det er noen du kan tenke deg å snakke med. Ofte kan det hjelpe å sortere tankene i samtale med andre mennesker. Det kan være veldig godt for andre å kunne bidra. Uro for korona er noe de fleste kan kjenne seg igjen i, og det er akseptert å ha spørsmål og undringer rundt det. Det kan også hjelpe å skrive ned tanker og spørsmål. Lag din egen «Koronahistorie». Dette er en historisk periode. Lag en dagbok om hvordan ting foregikk, hva som ble viktig for deg, gjennom denne tiden. Få fram hvilke positive elementer du så i samfunnet, og hvilke egenskaper du brukte for å håndtere de utfordringene du møtte. Om verken skriving eller snakking hjelper, finnes det mange hjelpetelefoner og internettressurser.

Noen av de er oppgitt av Rådet for psykisk helse. Fordi det finnes mange gode, nasjonale tilbud med lang åpningstid, har ikke Sandefjord kommune etablert noen egen telefontjeneste for å besvare henvendelser om psykisk håndtering av Koronakonsekvenser. Det er i denne fasen viktigere å skape robuste gode helsetiltak og støtte opp under de eksisterende. Vi vil til enhver tid vurdere hvilke tilbud som er nødvendige for innbyggerne og forsøke å støtte og bistå så godt vi kan for at vi alle kommer oss best mulig gjennom denne krisen. Noe av hovedbudskapet er at i vanskelige tider må vi øve på å ta kontroll over det vi har kontroll på.

Skape mestringsopplevelser hver dag, noe vi får til, planlagt og gjennomført. Det er viktig både for selv og for barna. De trenger rammer og forutsigbarhet. De trenger at vi lager noen små planer som vi er ganske sikre på at blir noe av. På den måten opplever de kontroll i en situasjon hvor det er veldig mange ting vi ikke har kontroll på. Det er mye vi ikke vet, som vi ikke har oversikt over. Det er hardt arbeid å skulle akseptere det. Samtidig er det en del vi har kontroll på. Hvordan vi snakker til og oppfører oss mot andre både på sosiale medier, i meldinger og når vi treffer dem, har vi makt over. Det kan vi påvirke. Vi kan planlegge små ekspedisjoner rundt huset med barna, sette opp rammer om hva vi skal gjøre i løpet av dagen. På denne måten skaper vi mening og opplevd kontroll. Mennesket er skapt for tilpasning, men vi trenger også tid til å venne oss til denne situasjonen. Noen trenger mer tid enn andre. Vi vet ikke hvor lenge situasjonen vil vare, og det vil skape negative følelser hos mange. Det er viktig at vi nå ikke blir redd for vår egen psykiske helse, men hjelper oss selv og hverandre til å forstå at dette er normale reaksjoner på den unormale situasjonen vi nå lever i.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken