Lokalpolitikk bør ikke være preget av hvitt hår og eldre menn som har sterke meninger om saksfelt de har liten eller ingen erfaring med. Selv om eldre menn for eksempel kan ha erfaring med både skole og barneoppdragelse, har mye skjedd siden de var småbarnsforeldre selv.

I Sandefjord har det alltid vært en overvekt av menn (se diagram nederst i saken). Vi får ikke oppgitt alderssammensetningen, men ingen som følger debattene lokalt, har et inntrykk av at den er rett fordelt. Det er en overvekt av de øvre aldersklasser.

Skal derimot demokratiet fungere best, må alle med, også yngre – og vi bør ha representanter fra alle lag – og begge kjønn bør være noenlunde likt fordelt. Det er de aktuelle temaene – om hvor skoen trykker akkurat nå – som må reises i de politiske møtene av dem det gjelder som mest.

Politikk er ferskvare.

Hvor du står i en sak er ofte avhengig av hvem du er og hvor du sitter. Politiske saker kan som oftest ses fra mange sider – og beslutninger blir bedre om de er bredt forankret.

Det sier nesten seg selv.

Derfor er det bekymringsfullt at kvinnelige politikere som får barn, i langt større grad enn menn i samme situasjon risikerer ikke å bli gjenvalgt. Jon H. Fiva og Max-Emil M. King fra BI har undersøkt om det å få barn virker som en brems i karrièren til politikere, og det gjør det – for kvinner.

De fant også ut at sannsynligheten for å få lederposisjon i kommunestyret falt markant for kvinner relativt til sammenlignbare menn. Det skrev forskerne nylig i et debattinnlegg i Aftenposten.

De har også sett at i kommuner der møtene avholdes på dagtid, er det en høyere andel kvinner under 40 år i politikken.

Det er derfor lett å støtte Camilla Johannessen (V) og Silje Mikkelsen (R) som ønsker en politisk sak med dette som tema før jul. Neste år er det lokalvalg, og da er det greit at de som står på liste, vet hva som venter.

LES SAKEN HER: – Ordføreren var positiv til det, men fortalte at han aldri hadde fått en slik forespørsel før

Det er også verdt å lytte til Anders Larsen (H), som mener kortere møter og bedre saksframlegg fra administrasjonen vil gjøre det lettere å påta seg verv for foreldre i tidsklemma. Jeg har selv sett hvilke mengder med saksdokumenter en lokalpolitiker får i forkant av politiske møter, og har lite annet enn respekt for det arbeidet som må gjøres i forkant av møtene.

Men kanskje kan det gjøres på en annen måte?

Larsen på sin side er bekymret for at møter på dagtid kan gjøre at yrkesaktive kvier seg for å stille på politiske lister. Folkevalgte har rett på fri og dekning av utgifter som følge av tillitsverv, men dette er ikke medisin som hjelper alle. Det er ikke alltid det kan stå en vikar klar for å ta unna den jobben du ellers måtte gjøre. Det er hans erfaring fra Tønsberg, der møtene er på dagtid.

Så er det vanskelig å motsi resultatene Fiva og King har kommet fram til i sin forskning, men kanskje er det viktigste i første omgang at saken kommer på dagsorden? Hvordan kan vi organisere politikken slik at alle kan delta?

Må saksframleggene være så omfattende? Kan noe gjøres digitalt?

Dernest er den et annet spørsmål som må reises. Hvorfor skal det å få barn i større grad hemme kvinner i deres politiske karrière? Men denne diskusjonen hører hjemme flere steder enn i kommunestyret i Sandefjord.

Det er her vi kommer til mitt hjertesukk. Det er ikke feil å stille spørsmål til kvinner med ansvar om hvordan de kombinerer oppgaven med å ha barn. Men det er feil ikke å stille det samme spørsmålet til menn. Vi trenger at alle deltar i diskusjonen. Det kan dytte samfunnet i riktig retning.

Barn er et fellesansvar.