Sandefjord: En skjult arkitekturperle

Lar seg imponere: Direktør for Vestfoldmuseene og tidligere direktør for Jugendstilsenteret i Ålesund, Nils Anker, mener arkitekturen i Sandefjord tyder på en utadvendt og moderne by med mye ressurser. Foto: Per Langevei

Lar seg imponere: Direktør for Vestfoldmuseene og tidligere direktør for Jugendstilsenteret i Ålesund, Nils Anker, mener arkitekturen i Sandefjord tyder på en utadvendt og moderne by med mye ressurser. Foto: Per Langevei

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

At Sandefjord var en moderne og utadvendt by med gode økonomiske ressurser på 1900-tallet er godt synlig i dagens bybilde, men få vet om det.

DEL

Ålesund er Norges ubestridte jugendby, men kanskje overraskende for mange, kommer Sandefjord på en god nummer to. Til felles har byene store branner på starten av 1900-tallet.

Men i motsetning til Ålesund måtte ikke Sandefjord bygge opp alt på nytt. Økonomiske oppgangstider gjorde at man også kunne bygge nye, flotte bygg, ikke bare det mest nødvendige.

Det moderne

– Det må ha vært gode ressurser og vilje som har resultert i at byen har denne høye tettheten av flotte bygninger, sier jugend-ekspert og direktør for Vestfoldmuseene, Nils Anker.

LES OGSÅ: Hvit farge var statussymbol 

Rundt år 1900 reiste mange av disse bygningene seg, og om man flytter blikket litt opp fra handlegatene vil man se flere tegn på den nordeuropeiske jugendstilen, eller art nouveau.

I hovedsak er det moderat jugendstil, som gjerne er kombinert med mer tradisjonelle 1800-talls stiluttrykk. Særlig Kongens gate er preget av asymmetriske bygninger med murte slake buer over vinduer og dekorative elementer fra naturen i jern, glass og sement.

Stilen oppsto på 1880-tallet og er tydelig i byer som Paris, Brussel og Barcelona. Jugend referer til «ungdom» på tysk, mens i franskspråklige land ble betegnelsen Art Nouveau brukt som uttrykk for «den nye stilen». Den var et uttrykk for den moderne samfunnsutviklingen med hensyn til demokrati, teknologi, naturvitenskap og økonomisk framgang med blant annet en kjøpekraftig middelklasse.

LES ALLE SAKENE FRA HVALAVISA HER

– At Sandefjord tok til seg denne stilen tyder på at den var en moderne og utadvendt sjøfarts og hvalfangstby. Jugendstilen er blitt en del av byens identitet, hvis man sammenligner med Tønsberg og Larvik som ikke har noe tilsvarende, sier Anker på tur i Konges gate, der innslag fra den organiske stilen ligger på rad og rekke.

Bevaringsprisen

«Gunilla-gården» i Kongens gate 18 har beholdt sitt markante jugendpreg gjennom oppussinger, med lite symmetri, detaljert gavloppbygg og smijernsbalkonger med blomster.

Lignende smijernsrekkverk kan man andre steder i byen, som i Rådhusgata 9 og Jernbanealleen 32. Begge bygningene er fra år 1900 og er tegnet av arkitekt Gustav Gulbrandsen, som preget mye av byen rundt akkurat dette året.

Men ett bygg skiller seg mer ut enn de andre. Bygningen, til arkitekt Ole Sverre fra 1915, i Stockfleths gate 9 har fått bevaringsprisen, og er blitt beskrevet som jugendstil på sitt beste. Særlig kobbertaket og overlys-oppbygningen er spesiell. Anker mener denne endefløyen kunne passet rett inn i Wienerarkitekturen.

Han har latt seg imponere av arkitekturen generelt i Sandefjord, men syntes den er dårlig kommunisert ut til resten av landet.

– Jugendstil-arkitekturen i bygårder og villaer er en godt skjult perle, sier han.

Ønsker du å vite mer om byens arkitektur, skal Anker holde et foredrag for Sandar historielag i oktober.

Artikkeltags