Hvem er skolen egentlig til for?

Av

Vi er foreldre til barn i Sandefjordskolen og fagpersoner med erfaringer og kunnskap i forhold til barn og unges læring og helse. Gamle Vestfold er et lite område. Dermed blir også mange foreldre som oss kjent med fortellingene om ståa i Sandefjordskolen - og grunnene til at mange har forlatt skuta. Nå er det tid for dialog mellom foreldre, ledere og politikere. Vi vet at mange mener det ikke nytter, og har gitt opp. Vi håper noe er annerledes nå, og at reelle endringer vil følge de prosessene som er i gang.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hva er dette «målstyring»? Skal vi ikke ha mål i skolen, da? Mål har skolen uansett. Men Sandefjord har vedtatt en bestemt styringsform, mål – og resultatstyring (MRS). Enkelt sagt er det da mye fokus på at læringen måles, kontrolleres og rapporteres, man ønsker med dette å skape mer effektiv læring.

Problemet oppstår når pålegg ovenfra og fokus på tall sluker tiden til lærerne, eller hindrer dem i å gjøre jobben slik de med sin profesjonalitet kan best.

Oslo kommune har gått bort fra MRS etter avsløringer, debatt og kritikk fra fagfolk, foreldre og lærere. Sandefjord-lærere protesterte mot omleggingen til MRS i 2008–2014. Senere har vi hørt mindre fra dem, men sett stadig varsler om fryktkultur.

Vi foreldre må spørre oss: Hva forsøkte de si ifra om, og hvorfor har de stoppet? Vi savner ydmykhet fra ledere og politikere når ansatte sier ifra om ting som kan påvirke våre barn negativt. Det krever mot, og vi vet at flere har prøvd å si ifra internt uten å komme noen vei. Vi vil ha lærere som kan tale barnas sak, med på å styre skuta!

Sammenlikgn med hus!

La oss sammenligne våre barns skolegang med et hus. Vi mener Sandefjordskolen for ofte bedømmer husets kvalitet på inntrykk av fasade og overflate. Tall på måloppnåelse, trivselsundersøkelser i enkeltklasser og medarbeiderundersøkelser i enkeltavdelinger sier lite om kvalitet ved skolegangen og styringen. Folk flest kan ikke vite om en bygning holder mål ved å se på malingen. Vi trenger se til hvordan Sandefjordskolen bygger skolen, og hvilke muligheter de gir sine bygningsarbeidere, lærerne, til å utøve sitt fag.

Vi er aller mest opptatt av relasjoner, trygghet og selvfølelse som grunnlag for læring. Det pågår en rivende utvikling i kunnskap på disse områdene. Vi vet nå at relasjonen mellom lærer og elev, og hvorvidt elevene kjenner seg likt av -og liker læreren utgjør grunnmuren i huset. Derfra kan utvikling og læring i skolen bygges. Barn som kjenner seg utrygg, usikker eller stresset, vil ha mindre kapasitet til å ta imot ny læring. Barn har i tillegg ulike forutsetninger og uttrykk. Noen barn som kjenner seg utrygge, kan uttrykke seg med utagering som krever ekstra mye av voksne rundt.

Den enkelte må bli sett

Barn som har en uoppdaget lærevanske, kan kjenne en dårlig følelse i magen i mange situasjoner de ikke mestrer, som ødelegger for læring og tærer på selvfølelsen over tid. Vi ser ikke relasjon, trygghet og selvfølelse løftet opp som viktigste forutsetninger for læring i Sandefjordskolen. Med dagens styringsform og alt den pålegger lærere og elever går man heller i motsatt retning, fordi lærere får mindre rom til å se og ivareta den enkelte elev.

Som foreldre er det lite viktig for oss at halvårsvurderinger er skriftlige. Vurderinger kan være en flott anledning til dialog mellom skole og hjem, men teksten lagt ut på nett er enveisinformasjon. Vi ser at vurderingen er skrevet for å sammenligne med et gjennomsnitt eller en standard (oppnådde kompetansemål). Fra nasjonalt hold er halvårsvurdering påkrevet, men Utdanningsdirektoratet har påpekt at med ny læreplan behøver ikke disse være skriftlige.

Kompetansemålene i læreplanen har blitt færre og bredere, men Sandefjord koker de likevel ned til spesifikke læringsmål som oppgis hver uke i ukeplanen til barna våre.

Mer romslighet, takk!

Hvor er romsligheten, den brede normaliteten som trengs for at ikke barn havner utenfor? Læreren kan gi en mer nyansert og personlig tilbakemelding til både oss og barna. I fagfornyelsen heter det nå at vurdering skal fremme både læring og lærelyst.

Gjør dagens vurderinger det? Vi mener dagens prioriteringer av lærerens tid og ressurser ikke gagner barnet selv. Hvem er skolen til for?

Vi erfarer at det testes og kartlegges ekstra i de tre fagene det vurderes i (matte, norsk, engelsk), særlig før halvårsvurderinger, kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Vi oppfatter at målene har ledet oppmerksomheten bort fra selve veien (undervisningen), og vekk fra bredden av fag. Dette passer heller ikke med fagfornyelsen 2020. Vi savner en skole som i større grad tilrettelegger for hver elevs trivsel og læring ut ifra situasjon, muligheter, interesser og mestringsområder. Det er et nennsomt fag, som ledere og politikere ikke kan, men må tilrettelegge for.

Det foregår mye innovasjon landet rundt. Fagfornyelsen åpner for nye måter å vurdere og fremme læring og motivasjon. Forsøk med leksefrie skoler flere steder syntes lovende, og støttes av Utdanningsdirektoratet. I Sandefjord ble et innovativt prosjekt med karakterfrie underveisvurderinger i Stokke ungdomsskole stoppet, til lærere og elevers skuffelse. Sandefjord fremstår akterutseilt på området. Innovasjonen i digitalisering er flott, men vi mener innovasjon for læring og trivsel er mye mer viktig!

For mye måltall

I tiden etter nedstengning i våres ser flere av oss kontrasten mer tydelig mellom skolene i og utenfor Sandefjord. Vi ser skoler andre steder hvor de senker krav og har hovedfokus på ivaretakelse av barna i hverdagen. I Sandefjord skulle skriftlig halvårsvurdering av barnas måloppnåelse gjennomføres som vanlig kort tid etter stenging. Ved noen skoler kom barna tilbake til et ekstra trykk av tester for å «kartlegge elevenes læringsutbytte» og lite eller ingen undervisning før sommeren. Om førsteprioritet fra toppledelse er måltall, vil det også påvirke den enkelte skole og lærer. I en slik absurd hverdag, med store omlegginger kombinert med strenge krav til kartlegging og vurdering – «business as usual» – havner lærerne i en skvis mellom kravene pålagt, og ivaretakelse av barnas beste.

Hvem er skolen egentlig til for?

Det var en gang en samling politikere som så med forferdelse at Sandefjord lå for lavt med sine tall, og intensjonene om forandring var gode. Siden har det blitt stor prestisje og mye investert i å løfte disse tallene, til tross for at erfaring og forskning viser at denne styringen ikke er bra. Er det for barna eller for omdømmet vi fortsetter på denne måten i Sandefjord?

For mange røster har forsøkt å si ifra. For mange år har gått. Sandefjord er en stolt kommune. Vi bør ikke være for stolte til å lytte til lærere og foreldre og forstå når det er tid for å bygge nytt, fremfor å fortsatt peke på den fine malingen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken