Jeg tenker da på strandkrabben som ikke lenger gjemmer seg under skyggen av en stein på sjøbunnen. Den kommer nok ikke på informasjonsmøtet i biblioteket mandag, men skal den likevel ikke bli hørt?

Jeg tenker på børstemarken som ikke lenger spyr opp et snirkelslott på stranden, og som derfor ikke lenger kan vekke et barns undring, jeg tenker på en liten sandflyndre som ikke lenger piler over et barns vassende føtter en varm sommerdag.

Skal ikke de få mene noe om planretningslinjene som ble vedtatt av regjeringen om en differensiert forvaltning?

Eller hva det nå heter alt sammen, men som egentlig bare er en kvern, som maler og gnager ned det sårbare livet langs kysten vår.

Jeg tenker på alt det yrende liv som før myldret hemmelighetsfullt i ålegresset utenfor Kvernberget, men som hver dag tapte litt, i kampen mot mudring, nye brygger og båttrafikk på kryss og tvers.

Eller hva med hytter som nyoppføres akkurat som før, men som på merkelig vis alltid med litt større grunnflate, litt større veranda og stadig større plen?

Kan det hende at grevlingen, svarttrosten og rødsmellen har noen meninger om endringsmeldinger, som stort sett alltid går igjennom og som spiser opp de stedene de skulle bo?

Kan det hende de føler seg lurt av at alle de lovene som handler om byggeforbud i strandsonen, egentlig bare er oppskrifter på hvordan lure utbyggere likevel skal få ta mer plass?

Jeg tenker også på oss som står på land bak gjerder og stengsler og forbudsskilt og lurer på hvor det ble av alt sammen?

Hvor ble det av sjøfuglen? Var det for eksempel ikke flere ærfugl før?

Så det var likevel ikke greit å tømme matfatet? Så det var likevel ikke greit å kjøre over ærfuglfamilien med båten, slik at de ungene som likevel prøvde seg på å leve havnet i propellen?

Hvorfor leker og utforsker ikke dagens barn i kroker og kriker i fjæra og finner merksnodige dyr slik som før? Hvorfor er det ikke lenger så mye som kan utforskes, de få stedene barna fortsatt kan komme til?

Jeg tenker på torsken, som er borte. Hva med bestefar? Han som alltid brukte den skitne skjermlua når han tok med seg barnebarnet på fisketur?

Hva med det stille og det uutsagte, som oppsto mellom en gammel mann og en liten gutt, der båten duppet sakte, men likevel merkverdig trygt - nå som bestefar er med - i dønningene som ruller inn forbi Holtskjæra?

For hvem snakker på vegne av bestefar, som ikke lenger tar med barnebarn på fisketur fordi fisken ikke er? Og hvem snakker på vegne av fisken som ikke er? For hvor sender kommunen varsel om detaljregulering om tilgang på kysten til dem som ikke har tilgang fordi de ikke lenger finnes?

Den underlige og rødlige kysttorsken som en gutt på fem år løp med over svabergene, hjem til grytene og mamma og pappa

Og hvem snakker på vegne av den omfavnelsen en mor nå ikke lenger gir en liten gutt som nå likevel ikke har ordnet middag til i morgen?

Javel, så er jeg grunneier. Javel, så er jeg beboer. Hva har det å si?

For sendes det sms med varsel om detaljregulering av planområde H til den eremittkrepsen som bodde i en gammel snegleskall? Har kommunen adressen til dette snegleskallet, som nå ligger tomt og dødt i sanden utenfor Roarbukta??

Og hvem sender varsel til de sneglene som holdt til i lagunen på Vindal, men som nå ikke finnes fordi den er fylt igjen med 1200 tønner med miljøgift fra Jotun?

Hvordan skal vi få tilgang på en lagune som ikke lenger finnes?

Er det slik at jeg som beboer, eier det flittige rødstrupeparet som alltid lager rede i hulrommet under furua på tomta mi? Er de sultne nebbene, som piper ut av skjøre egg under vårens uendelige himmel, min eiendom fordi de klekkes ut på min tomt?

Hvor langt går egentlig mine rettigheter som bebober eller grunneier?

Har jeg rett til å være med den store dugnaden i vårt land, som går ut på å ødelegge alt sammen?

For hvem snakker på vegne av den lille millimeter med endring som skjer langs kysten vår hver dag, men som uke etter uke, år etter år og tiår etter tiår er en sakte malende kvern, som eter opp kilometer på kilometer til ingenting er igjen?

Hvordan stanser vi denne kvernen før den har spist opp en hel verden? Og om det er mulig, kan vi gjøre det nå?

Før det lille som er igjen også blir borte.

RELEVANTE SAKER:

Fjordpromenaden: 700 grunneiere og 2.000 beboere får varsel

Derfor bør ikke Jotun få utsette til i morgen det de må gjøre i dag

Hvorfor gidder jeg dette?