Gå til sidens hovedinnhold

Hvem har ansvaret når Høyres helseberedskap svikter?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har lenge visst at beredskapen var svekket. Vi ble derfor ikke overrasket av koronakommisjonens rapport. Regjeringen og helseminister Høie burde heller ikke bli overrumplet. Han var kjent med situasjonen, med svikten. Det ble ikke gjort nok for å forberede oss på en pandemi. Tvert imot, på noen områder.

Mange ventet på kommisjonens konklusjoner med spenning. Vi var mest spent på hvor langt kritikken ville gå. Den gikk svært langt. «Alvorlig svikt» i beredskapen er en svært alvorlig kritikk av en regjering som gikk til valg på å styrke landets beredskap. Kritikken kunne gått lengre. Kommisjonen kunne påvist at regjeringen svekket beredskapen. Påpekt at regjeringen var klar over risikoen, uten å gjøre nok med den.

Regjeringen – og Bent Høie – har fått mye ros for sin sindige håndtering av krisen. Men hva med statsrådens rolle før pandemien? Som politisk ansvarlig for helseberedskapen har Høie sluppet billig unna det som ikke ble gjort, både fra mediene og opposisjon. Dét overrasker oss!

Alvorlig undervurdering

Det er kjent at vi ikke var forberedt på pandemien. Vi hadde ikke nødvendig beredskap. Det er statsministerens ansvar, og helseministerens ansvar innenfor sin sektor. Beredskap handler om å være forberedt; at det finnes planer, og at de øves. Statsminister Solberg har forsøkt å vri seg unna sitt ansvar med at det fantes en plan, og at det var øvd på pandemi, bare ikke denne!

Nei, du kan ikke planlegge for det ukjente, men det var ikke uventet at en pandemi kom. At vi ikke vet hvilket virus som kommer, når og hvordan, fritar ikke regjeringen fra at den ikke sørget for det grunnleggende: Tilstrekkelig smittevernutstyr. Nok fagpersonell. Hvem har det udiskutable ansvar? Statsråd Høies departement. Altså statsråden. Høie.

Alvorlig nedbemanning

Regjeringen var advart, også fra sin egen fagetat, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Pandemi har i et tiår stått på DSBs oversikt over sannsynlige trusler. Dette er velkjent.

Det som bør bli bedre kjent, og som Kommisjonen – og gjerne Kontrollkomiteen på Stortinget – må se nærmere på, er hva som faktisk skjedde i sentrale helseorganer i årene før utbruddet.

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE) er nå flere års budsjettkutt uten faglige vurderinger og ikke medført til annet enn at den beviselig har ført til nedbemanning. Det rammet også Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Det visste Høie.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg advarte om følgene. Det samme gjorde tillitsvalgte. «FHI er hardere rammet enn andre, og vi forstår ikke hvorfor», sa Stoltenberg i 2018. Da var bemanningen siden 2016 redusert med 140 årsverk. Det ble kuttet uforsvarlig mye i virksomhetskritiske områder, som smittevern. Samtidig er det stor økning av nye lederstillinger som koster mer og til hvilken nytte?

Blind markedstro

Vi har hatt en Høyre-ledet regjering i snart åtte år. Etapper med FrP, KrF og Venstre på laget har ikke gjort noen forskjell: Markedsdyrkingen har åpenbart gjort dem alle blinde, og bragt oss ut i et verre uføre enn nødvendig.

Kommisjonen er klar: Regjeringen hadde ikke sørget for tilstrekkelig beredskapslagre med smittevernutstyr. Og den hadde «forsinket reaksjonsevne» når mangelen skulle rettes opp. «Forsinket reaksjonsevne»! Hvorfor? Fordi den ikke hadde «tilstrekkelig forståelse for situasjonen i de globale markedene».

Av alle er det altså markedsforsvarerne og konkurranseutsetterne på høyresiden som ikke forstår mekanismene i det markedet de underkaster seg! Fra ebolautbruddet i Vest-Afrika visste vi mye om hvordan markedets mekanismer virker. Regjeringen valgte å overse den kunnskapen.

Regjeringens blinde tro på markedets fortreffelighet har kostet samfunnet dyrt. Markedet sviktet. Spørsmålet er så: Sviktet regjeringen?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.