Hvilke lærere velger seg til en kommune som er kjent for fryktkultur og undertrykking av læreres stemme og faglighet?

Av

Jeg følger senere tids oppbluss av åpenhet og debatt rundt Sandefjordskolen med stor interesse. Jeg hørte og leste om Sandefjordsskolens problemer første gang som psykologstudent i Bergen for rundt ti år siden. Siden har inntrykkene kommet på løpende bånd.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Som psykolog blir jeg bekymret for innvirkningen det har på ansatte og elevers trivsel og psykiske helse, dersom fryktkultur og rigid mål -og resultatstyring er i nærheten av det som kommer frem i mediene og omdømme. En skulle noen ganger tro skolen var til for å oppfylle maktpersoners ideer og behov for kontroll. Men skolen er til for barna. Målstyringsideologien har feilet, og er på vei ut, men Sandefjord henger etter.

Jeg har stadig undret meg hvordan og hvorfor problemer i Sandefjordskolen blir belyst år etter år uten en ordentlig oppvask og endring. Én grunn kan være at fryktkulturen internt gjør det lettere å stikke hodet i sanden. Jeg undres om politikere og ledelse i Sandefjord forstår omfanget av Sandefjordskolens dårlige omdømme utenfor kommunens grenser, og om de har tenkt på konsekvensene det har for kommunen.

Dårlige assosiasjoner

Ved husjakt i Vestfold i 2014 utelukket jeg å se på hus i Sandefjord kommune. En viktig grunn var assosiasjoner til Sandefjordskolen. Jeg kan ikke tro jeg er alene om å tenke slik, som forelder med interesse for dagens skoleutvikling. Hvor mange foreldre styrer unna bosetting i Sandefjord, på grunn av dette omdømmet?

Så ble jeg likevel forelder til barn i Sandefjord, da Andebu, der vi bor, ble innlemmet i nye Sandefjord. I samme periode var jeg ansatt i Andebu kommune som psykolog, nært på prosessene frem mot sammenslåing. I arbeid med barn og unge hørte jeg jevnlig om skolenes forberedelser til endringene. Problemene i Sandefjordskolen var godt kjent. Et spørsmål mange stilte seg, var om Sandefjord ville ved sammenslåing benytte anledningen til å velge annen ledelse enn den som i en årrekke hadde fått varsler og kritikk. Så skjedde ikke.

Kulturforskjeller

Jeg har selv fått merke den store forskjellen mellom intern kultur uten åpenhet, og hvordan verden utenfor kulturen har et annet perspektiv. Internt i Sandefjord var historien som ble fortalt, at kommunesammenslåingen var en suksess, alt av dårlige prosesser ble dysset ned, og folk skiftet heller jobb enn å varsle om ulike forhold. Men da jeg senere var jobbsøker, og nevnte at jeg hadde vært igjennom sammenslåing fra Andebu-siden, fikk jeg flere ganger til svar i kroppsspråk eller ord: «Du trenger ikke si mer, vi vet det har vært ugreit der borte».

Hvorfor var det slik? Jeg tenker på alle som ikke våget snakke fritt av frykt for å miste jobber eller ikke bli likt av nye sjefer, som ventilerte til kjente utenfor kommunen. De mange som skiftet jobb, kom til nye arbeidsplasser og bar preg av det de hadde vært igjennom. De som ble sykemeldte, delte nok til sine leger og terapeuter, kanskje ble det snakket om i ulike fagmiljøer. Det er mulig å dysse ned kritikk internt, men hva du får da, er at de sterkeste og mest negative fortellingene sprer seg der folk endelig kan snakke fritt. Så skjer nok også med fortellingene om Sandefjordskolen.

Mange vet

Som psykolog i faglige fora i Vestfold har jeg ved tre anledninger møtt medlidenhet eller spesielle spørsmål om hva jeg synes når noen hører at jeg har barn i Sandefjordskolen. Dette fordi mange fagfolk som jobber i Vestfold, vet at Sandefjordskolen har problemer. Det vet for øvrig også mange lærere og skoleansatte rundt i hele landet. I noen fora på nett med lærere og skoleinteresserte er «Sandefjordskolen» kjent som skrekkeksempelet på målstyringshysteri og fryktkultur.

Nå spres det nok en gang artikler og poster som tar opp forholdene. Nylig bemerket noen i en facebook-tråd at lærerne i Sandefjordskolen ikke våger spre kritiske artikler og poster selv, det er det bare utenforstående som gjør. Varslere og andre oppgir at de får private beretninger fra lærere i Sandefjordskolen som støtter kritikken, men de våger ikke engang dele en facebook-post offentlig.

Forsvinner de dyktige?

Som forelder undres jeg hva det vil si for mine barn at lokalskolen har blitt en Sandefjordskole. Vi foreldre kan ikke vite hva som skjer i kulissene, men når vi leser kritikken, skaper det selvsagt spekulasjoner og utrygghet. Hva om mine barns lærere blir stående i en skvis mellom rigide og lite virkelighetsnære krav, og å utøve jobben i tråd med sine verdier og faglighet? Jeg blir bekymret for om dyktige lærere vil flytte på seg, og om tilfang av lærere vil bli preget av omdømmet. Hvilke lærere velger seg til en kommune som er kjent for fryktkultur og undertrykking av læreres stemme og faglighet? Sandefjordskolen kan nå ha blitt et sistevalg, det er ikke noe å være stolt over. Når gode lærere velger andre arbeidsplasser, følger kanskje foreldre på. Hvor mange foreldre i Sandefjord velger privatskoler?

Snur et tankskip

Det store tankskipet som var Oslo kommunes skoleledelse og kultur, måtte snu. Nå har Sandefjordskolen blitt stående igjen som et sterkt eksempel på et slikt tankskip som får fortsette å ture frem på bekostning av ansatte og barn. Sandefjordskolen har et alvorlig problem, og det er ikke lærere som sier ifra, det er mangel på grep om en situasjon som har fått vedvare i en tiårsperiode.

Vi ser av Osloskolens endringer at det krever mye å snu slike tankskip. I Oslo krevde det en heltemodig varsler, og en politisk ledelse som sto stødig og ikke rokket ved sine verdier. Verdiene vi må fremme for våre barn, handler om så mye annet enn tallfestede mål og prestasjon. Grunnstammen til barns utvikling og læring ved skolen, er en god relasjon til lærere som ser hver enkelt. Da må også læreren ha ledelsens tillit og støtte i ryggen, og pusterom nok til å utøve faget tilpasset den enkelte elev og klasse.

Dårlig rykte trenger ikke eies evig

Slik Sandefjordskolen nå fremstår, risikerer man også at positive ting ikke blir synlig og troverdig. Opplevelsen av å «være ferdig» og «komme oss videre» lar vente på seg så lenge ikke tydelige og store endringer skjer. Dette er til ulempe også for alle oss som ønsker fokus over på noe nytt og positivt i Sandefjordskolen.

Evig eies kun et dårlig rykte, sies det. Sandefjordskolens dårlige rykte trenger ikke eies evig. Problemene kan endres med store og tydelige grep. Til nå ser det ut som Sandefjordskolen er drevet ut fra villet politikk med en rigid ideologi det ikke rokkes nevneverdig ved, uansett hva. Vi som bryr oss om barn og unge i kommunen, og bryr oss om å tiltrekke skattebetalende foreldre og gode lærere, må da velge rødgrønt ved neste valg og håpe på en helomvending av tankskipet. Til den tid er det viktig å huske at man står sterkere sammen:

Jeg håper lærerne i Sandefjordskolen ikke lar varslere stå alene i stormen. Men dere lærere som må bytte jobb, kan sannsynligvis se frem til å møte forståelse hos deres nye arbeidsgivere. Sjansen er stor for at Sandefjordskolens problemer er kjent der dere kommer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken