Hvis stortingsrepresentant Erlend Larsen sier at hans intensjon med å delta i Israels venner på Stortinget, så synes jeg ikke at du, Eddie Whyte, bør fortelle Larsen at han ikke mener det han sier. Det vet han sikkert best selv!

Om leder Hiamshu Gulati uttaler at målet med Israels venner på Stortinget er å danne en interessegruppe som kan fronte Israels interesser, så kan sikkert Larsen delta for å få nærmere informasjon om, i dette tilfellet, Israel. Han vil sikkert også få god informasjon om andre land som han deltar i interessegrupper for. Palestinas venner har sikkert noe av det samme målet med sin gruppe.

Så til det som du tydeligvis tar feil av i din fremstilling videre i leserbrevet ditt. Du nevner aller først (sitat:) -‘konflikten mellom Israel og Palestina’-, men dette er ikke en konflikt mellom Israel og det du kaller «Palestina». Det er en konflikt mellom Israel og PLO som består av terrororganisasjonene Hamas, Fatah og Hizbollah m.fl. «Palestin» har aldri vært, og er heller ikke nå, en ordinær stat/land. Men hvor er så dette «landet Palestina»? Hvor har de sin historie fra? Hvor kommer «det palestinske folket» fra? Jo, det er stort sett arabere fra de omkringliggende landene rundt Israel. Navnet «Palestina» har ikke eksistert etter 1948 da det var et mandatområde!

For å friske litt opp i historiekunnskapene her, så var «Palestina» en provins eller et mandatområde som ble styrt utenfra. De siste 400 år fra Tyrkia, og så fra England (1917 – 1948). Det palestinske folk eksisterte ikke så lenge mandatområdet ble kalt Palestina. De som bodde her var jøder og arabere. De første som hadde palestinsk pass var jøder! Skal man bruke ordet palestinsk om noe folk vil det korrekte være å si «palestina-jøde» og «palestina-araber».

«Palestina» var et mandatområde som ble bestyrt av britene i den hensikt at man skulle tilrettelegge for en jødisk stat, siden jødene har vært adspredt i hele verden de siste 1950 årene. I 1917 kom Balfourdeklarasjonen som erklærte hele området (dagens Israel og Jordan) for et «nasjonalhjem for jødene». Og Folkeforbundet gjorde dette til internasjonal lov i 1920. Men to år etter, i 1922 ble ¾ av hele mandatområdet gitt bort til en Sheik fra Saudi-Arabia – kong Abdulla. Han var beduin og slett ikke palestiner.

Derfor opphørte «Palestina» å eksistere i 1948 da staten Israel ble opprettet. Da ble det to land her: Israel og Jordan. Ordet «Palestina» ble slett ikke brukt i årene mellom 1948 og 1967. Ingen arabere har kalt seg «palestinere» før på 60-tallet, og palestinaaraberne har aldri fått tildelt landområde av Folkeforbundet eller FN. Jerusalem har aldri vært hovedstad for andre enn jødene.

Ja, hvem er da de såkalte «palestinerne»? Vi vet at keiser Hadrian brukte betegnelsen «palestinere» på jøder som fortsatt bodde i det gamle Israel i år 135 e.Kr. «Palestiner» var brukt som et skjellsord på jødene som betyr ulovlig innvandrer. Det var bare jøder som ble kalt palestinere og vi kan også se i gamle bibler med kart over Israel med betegnelsen «Palestina». Ingen arabere kalte seg «palestiner» før rundt 1980. Før den tiden kalte araberne seg for jordanere.

Israel fikk tildelt hele Jordan (Trans-Jordan) og hele Israel ved de første forhandlingene i Folkeforbundet. Så ble det altså delt opp i 1922 og jødene ved David Ben Gurion erklærte at staten Israel var opprettet i 1948. Den samme kvelden da Israel erklærte selvstyre, gikk «palestinaarabernes» stormufti, Haj Amin al-Husseini på radioen og beordret alle muslimer om å gjøre jødene til sine fiender. Som kjent ble Israel angrepet av fem omringende land: Jordan, Egypt, Syria, Irak, og Libanon, hvorpå Egypt tok kontrollen over Gaza, og Jordan tok «Vestbredde» og østsiden av Jerusalem. Ifølge FN er det ulovlig for en nasjon å ta og okkupere land når de er i en angrepsposisjon. Men de gjorde det likevel.

Etter angrepskrigen i 1967, så gjenvant Israel det okkuperte Judea og Samaria. Israel sørget for å få kontroll over det området jødene ble tildelt i San Remo-traktaten av 1920. Mer relevant er det å si at Israel frigjorde området. Derfor er ikke dette okkupert av Israel. Et land kan jo ikke okkupere noe som er sitt eget. Dette er nedfelt i Folkeforbundet og er juridisk knyttet til Israel.

Når så PLO ble opprettet i 1964, etter initiativ fra Den arabiske liga, så fant bl.a. Yasir Arafat ut at det det ville være lurt å sette ut den løgnen at araberne i Israel var palestinere og at Israel hadde stjålet deres land. Denne medieløgnen florerer fortsatt i dag og er noe av årsaken til problemene.

En av de andre problemene er at mens de jødiske flyktningene fra araberlandene ble assimilert i Israel, så ble de arabiske flyktningene fra Israel satt i flyktningleirer i stedet for at araberlandene assimilerte dem i sine respektive land! Det var også omtrent samme antall jødiske flyktninger som det var arabiske. Israel har også flere ganger kommet med tilbud om at arabiske flyktninger kunne flytte tilbake til arabiske områder i Israel, men de arabiske myndighetene har hver gang sagt nei. Hvorfor ble de ikke tatt opp i araberlandene? Jo, fordi arabiske ledere ganske snart forsto at flyktningene kunne bli brukt som et politisk våpen mot Israel.

(sitat:) -‘Okkupasjonsmakten ignorer både folkeretten og verdensopinionen og koloniserer stadig større deler av palestinsk jord.’- Israel ignorerer slett ikke folkeretten men folkeretten slår fast at Israel har retten til Judea og Samaria. Folkeretten til og med oppfordrer Israel til å bosette jøder i disse områdene. Har du ikke lest folkeretten? «Folkeretten» er en absolutt juridisk bindende lovtekst, på engelsk kalt «International Law», og ble vedtatt i den italienske byen San Remo den 25. april 1920, bekreftet så sent som under 90-årsjubileet for ratifiseringen, i samme by og samme hus 25. april 2010, samt sommeren 2012 av Levi-kommisjonen.

Gjeldende «Folkerett» ble ratifisert av Nasjonenes Forbund (i.e. Folkeforbundet) drøye to år senere, den 24. juli 1922, og gjort gjeldende fra september 1923, [Norge ratifiserte Folkeretten sammen med alle de andre 51 medlemslandene i Nasjonenes Forbund ved sin representant Fridtjof Nansen] og er således juridisk bindende, også for norske politikere/statsråder/journalister og andre. Da FN ble opprettet og FN-charteret ble ratifisert den 26. juni 1945, ble det i artikkel 80 slått fast at FN skulle videreføre samtlige vedtak som Nasjonenes Forbund hadde vedtatt, uten mulighet for endring. Dette omfatter hele Versailles-traktaten med tilhørende underavtaler. San Remo-traktaten er bare en liten del av dette. Mandatområdet omfattet bl.a. det som i dag utgjør staten Israel, inkludert Gaza og Judea og Samaria (det såkalte Vestbredden). Dette ble så, 14. mai 1948, proklamert som uavhengig israelsk stat, med FNs velsignelse, etter plenumsavstemninger 27. og 29. november 1947.

I San Remo-avtalen er det vedtatt at jødene har lov å bosette seg hvor som helst mellom elven Jordan og Middelhavet, i artikkel VI:

«Administrasjonen av Palestina skal, mens man forsikrer seg om at andre deler av befolkningens rettigheter og tilstand blir opprettholdt, fremme jødisk immigrasjon under høvelige forhold og skal i samarbeid med Jødisk Byrå oppmuntre til tett bosetning av jøder i landet, deriblant statsland og øde områder som ikke er i bruk til offentlige formål.»

Det betyr, uten noen form for juridiske spissfindigheter på noe område, at jøder har lov å bosette seg hvor som helst i det området som kalles «Vestbredden» (eg. Judea og Samaria), og at dette området i høyden kan kalles «omdiskutert», men overhodet ikke «okkupert»!

Dermed blir Palestinakomitéens krav om at Norge må anerkjenne Palestina som stat, helt irrelevant. Dere forventer at – ‘Stortinget tar sitt internasjonale ansvar på alvor og står opp for folkeretten.’- Ja, det forventer jeg også, men da må man kjenne til hva som står i gjeldende folkerett!

Hvordan Erlend Larsen og andre på tvers av partitilhørighet skal kunne jobbe offensivt for å få slutt på okkupasjonen, som ikke er noe okkupasjon, og sørge for en varig, rettferdig fred, vet ikke jeg siden araberne har fått tilbud om fredsavtaler gang på gang men har svart NEI hver eneste gang, selv om de har blitt tilbudt langt over det man skal kunne forvente. De fikk til og med tilbud om nytt landområde langs grensa mot Egypt, men det var visstnok heller ikke godt nok. Og med bakgrunn i terrororganisasjonenes agenda om å fjerne Israel fra kartet, så blir det en umenneskelig oppgave. Men jeg skal gjerne ønske Erlend Larsen lykke til med den oppgaven som dere i Palestinakomitéen forventer av han. Så håper jeg at også dere i Palestinakomitéen tar gjeldende folkerett til etterretning!