I dag, 28. februar, publiserer Sandefjords Blad en artikkel der det kommer fram at vi er uenige med en lokal politiker i Moss om hvordan det er greit å omtale hverandre i offentligheten. Spørsmålet er hvem det skal være plass til i kommunen, og om toleransen skal innskrenkes eller utvides.

For det første, så håper vi det er plass til Brunstad Christian Church (BCC) i Moss, fordi vi har valgt å legge hovedkontoret for vårt internasjonale trossamfunn der, etter å ha vært mange år i Oslo. Dette er faktisk det eneste trossamfunnet som har oppstått i Norge, nærmere bestemt i Horten, og som har fått internasjonal utbredelse. Trosgrunnlaget vårt bygger på Bibelen og de vanlige trosbekjennelsene, slik det også gjør i en rekke andre kirkesamfunn i regionen. Vi lager medieinnhold med gode verdier for barn, ungdom og voksne, vi arrangerer internasjonale stevner, vi driver misjon og sosialt entreprenørskap, og vi har et internasjonalt ungdomsprogram med utveksling fra hele verden.

For det andre hilser vi konstruktiv kritikk velkommen. Det setter vi pris på, for det kan gjøre oss bedre. Og når vi har gjort noe kritikkverdig eller feil, ønsker vi å være de første til å rette opp i dette. Vi ønsker på ingen måte å begrense eller stoppe personer som ytrer seg kritisk om oss, så lenge dette er innenfor ytringsfrihetens grenser, og basert på sannhet og respekt.

Det som derimot er mer krevende å forholde seg til, er kritikk og påstander som ser ut til å være basert på fordommer i stedet for fakta. Og da særlig uttalelser som faktisk forsøker å sette oss og vår organisasjon på utsiden av det norske samfunnet. Vi tåler ganske mange ufine kommentarer, men fra en representant som er leder for Moss kommunes hovedutvalg for inkludering, syntes vi at altså at noen av kommentarene gikk over streken. Etter uttalelsene i Sandefjords Blad i dag, bekrefter vedkommende likevel at han mener det er greit å omtale andre slik. Vi synes det er merkelig at han kritiserer vår bruk av samfunnets rammeverk for å melde ifra om mulige kritikkverdige forhold, når vi spurte fordi vi var i tvil om uttalelsene var i tråd med kommunens etiske retningslinjer for folkevalgte. Denne opplevelsen gjør at vi stiller spørsmålstegn ved hvilket etisk kompass lokalpolitikere skal styre etter.

Myndighetene har faktisk en særlig forpliktelse til å behandle alle innbyggere med respekt og likeverd. At en representant for en kommune er uenig i en kirkes trosgrunnlag, er selvsagt ikke overaskende eller unormalt. Men å offentlig uttale at et kirkesamfunn «har et syn på homofili som ikke passer inn i et mangfoldig og inkluderende samfunn, og noe vi ikke ønsker i Mangfoldige Moss», det er etter vårt syn temmelig dramatisk, i en tid hvor regjeringen anbefales å utvide ytringsfrihetens §100 med «toleranse og mangfold». Vi trenger altså mer toleranse, ikke mindre.

Vårt syn på samlivsetikk med ekteskap mellom mann og kvinne som rammen for samliv er vanlig innenfor mange norske trossamfunn, og i flere religioner. Det er slik vi leser Bibelen, og slik vi ønsker å leve i vårt trossamfunn, men absolutt ikke noe vi krever at andre skal leve etter. Vi mener derfor det må være rom for alle i mangfoldige Moss og alle landets kommuner, uavhengig av tro, livssyn, legning eller politisk ståsted. I et livssynsåpent samfunn må vi tåle at vi ser ulikt på etiske spørsmål, og ha gjensidig respekt for hverandre.

Vi ser fram til å drive vår kristne virksomhet videre, og inviterer gjerne de som ønsker å bli bedre kjent med oss til å komme en tur til hovedkontoret vårt i Moss. Vi byr både på en kopp kaffe og en hyggelig prat.