Gå til sidens hovedinnhold

Hvor ble det av dialogen, Abid Raja?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 1 ½ år har vi levd med pandemi. Det er svært krevende for oss alle. Det hersker liten tvil om at noen har blitt hardere rammet enn andre. Kulturlivet er en av de. Som regionale kulturpolitikere har vi fulgt det lokale og regionale kulturlivet tett denne perioden, og vi er bekymret.

Krisepakkene fra staten har kommet sent på plass og har truffet dårlig. Krisepakker har blitt avviklet før nye er på plass. Hva som skjer denne sommeren, vet vi lite om. Smitteverntiltakene har slått urettferdig ut og flere har vært vanskelig å forstå og forsvare. Reglene om fastmonterte og ikke-fastmonterte seter, eller ingen mulighet for differensiering i antall publikummere ut fra størrelse på sal og ved konkret smittevernfaglig vurdering, oppleves som direkte urimelige. Særlig når kjøpesentre og restauranter selv kan velge antallet mennesker inne i lokalet til enhver tid.

Vi har ønsket dialog med kulturminister og departement for å finne de beste løsningene for kulturlivet. Vi er tett på det lokale og regionale kulturlivet og vet hva behovet og mulighetene er. Vi ønsker å bli brukt.

På et og et halvt år har vi kun hatt to møter med kulturministeren. Det har langt fra vært nok. Derfor ble vi glade da kulturdepartementet sa ja til å møte oss. Vi forberedte oss godt, hadde dialog med lokalt og regionalt kulturliv i forkant. Temaet var samarbeid, dialog og gjenoppbygging av kulturlivet etter pandemien.

Resultatet var nedslående. Kulturministeren tok seg ikke bryet med å stille opp, og statssekretæren møtte uforberedt og uinteressert. Hun ignorerte sakslisten, og møtet bar preg av monolog fra hennes side. Vi fikk ikke gitt de innspillene og tilbakemeldingene som vi hadde forberedt på vegne av det regionale kulturlivet. Det er ikke vi som taper på dette, det er kulturlivet. Hvor ble det av dialogen, Abid Raja?

Vi har et oppriktig ønske om samarbeid mellom fylkene og staten for å trygge og gjenreise kulturlivet, idretten og frivilligheten. For skal vi lykkes, må vi stå sammen. Vi er klare når som helst. Bruk oss!

Men, om det ikke skjer, så er vårt budskap følgende:

1) Vi ønsker oss bedre samarbeid mellom departementet og fylkeskommunene ved forvaltning av stimuleringsmidlene. Vi har god kompetanse på og god dialog med det regionale kulturlivet. Iselin Nybø (V) og Næringsdepartementet har brukt fylkene som verktøy i koronapandemien. Hvorfor gjør ikke du det, Raja?

2) Krisen er ikke over. Selv om vi diskuterer gjenåpning, vil det ta tid før vi er tilbake til der vi var før pandemien. Vi trenger gode og forutsigbare ordninger som treffer og varer. Kanskje burde vi lage en 3-års gjenreisningsplan for kompensasjon og stimulering til aktivitet?

3) Nå er det kulturens tur! Andre næringer har vært prioritert frem til nå. Kultur har bevist at de kan drive smittevernforsvarlig med lang erfaring med publikumskontroll. Vi burde differensiere reglene for antall publikummere etter størrelse på saler med stramt smittevernregime. Vi må stimulere til aktivitet og sikre forutsigbarhet for gjennomføring.

4) Regionreformen skulle spre makt og oppgaver – det ser vi lite til på kulturfeltet. Sentralt byråkrati vokser på bekostning av penger til aktivitet, arrangementer og kunstnere. Det er vi sterkt kritiske til.

Vi i fylkene har tett dialog med lokalt kulturliv, frivillighet og idrett hver dag, og vi vet hvor skoen trykker. Det burde kulturministeren være interessert i å høre mer om. Om han ønsker seg reell dialog, er det bare å ta kontakt.

Kommentarer til denne saken