Det er fortjenstfullt at Pettersen reiser problemstillingen og advarer mot utviklingen. Artsdøden må tas alvorlig. Men så er spørsmålet: Hvor har hun, lokalpartiet hennes og kommunestyregruppen vært når hun og partifeller har tatt konkret stilling til utbyggingsprosjekter for sandefjordingers nye hjem, for gang- og sykkelveier, for skoletomter, ny E18, InterCity-utbygging og nye næringsområder som skal gi oss flere arbeidsplasser med lønn til ansatte? Satt hennes gruppe musestille da Bane NOR la fram forslag til nye korridorer for en modernisert Vestfoldbane og kommunestyret enstemmig vedtok kommunedelplanen for den? Så vidt jeg husker applauderte alle de folkevalgte. Eller satt hun og hennes partifeller beskjemmet og så ned i gulvet mens de tenkte på artsmangfoldet?

Les også

Kampen om naturen

Som folkevalgt siden 2011 har jeg gang på gang vært slått av hvor mye vi egentlig er enige om i denne kommunen, og hvordan politikere fra alle eller de fleste partier støtter utbyggingssaker (eller nedbyggingssaker) som har vært grundig behandlet først i administrasjonen, deretter i Hovedutvalg for miljø og plan, så i formannskapet, for til sist å ende i kommunestyret.

Jeg er spent på hvordan Arbeiderpartiets gruppe vil stemme når den nye kommuneplanen blir behandlet og vedtatt. Vil artsmangfoldet vinne over «andre interesser»? Hvor og når skal vi stanse samfunnsutviklingen?

Vi folkevalgte må rett som det er ta stilling til motstridende interesser. Vi må sette flere hensyn opp mot hverandre og til slutt – etter en helhetlig vurdering, som det heter – gjøre et vedtak. Ja, det kan hende at natur og artsmangfold må vike i noen tilfeller. Men har Sandefjord Arbeiderparti stått for en helt annen kurs?

Spesielt er jeg nysgjerrig på et avsnitt i hennes innlegg der hun omtaler arealnøytralitet og advarer mot nedbygging av gammel skog, myr eller andre verdifulle naturtyper for å erstatte dem med nydyrking. Vil da Arbeiderpartiet gå imot mitt og Høyres forslag om å opprette et kommunalt fond for nydyrking?