Jeg må si at jeg lurte veldig da jeg leste lederartikkel i Sandefjords Blad fredag den 13. mai og lørdag 14. mai i papirutgaven.

Overskriften var: «Demokratiet henger i en tynn, tynn tråd – også i Sandefjord.»

Deretter følger man på med en innledning: «Akkurat hvor sårbart demokrati og ytringsfrihet er, også i Sandefjord, forstår vi når vi ser at framtredende lokalpolitikere helst vil at pressen ikke skriver om det ubehagelige.»

Under bildet som følger saken så står det følgende: «Yllka Neziri (H) og Cathrine Andersen (Frp) mener begge at Sandefjords Blad burde ha holdt seg for gode til å dekke opptøyene i Sandefjord 23. april. Redaktør Steinar Ulrichsen i avisa mener vi heller burde øve på å diskutere ubehagelige fakta enn å fortrenge dem.»

Videre i artikkelen så spør avisens leder, Ulrichsen: Burde vi kanskje ikke også diskutere hvordan vi håndterer fakta vi ikke liker? Jo, helt klart er mitt svar til det og jeg har aldri hevdet noe annet.

Så leser jeg på Steinar Ulrichsen sin Facebook side: «Jeg er egentlig ganske rystet over at framstående politikere helst ser at Sandefjords Blad ikke forteller leserne ubehagelige nyheter. Vi har mye å diskutere i Sandefjord. Hvorfor går ungdomsgjenger løs på personer med nedsatt funksjonsevne, hvorfor endte markeringene 23. april i opptøyer – og ikke minst hvorfor ble det kastet stein etter politiet i Sandefjord, i går igjen? Men både Yllka Neziri (H) og Cathrine Andersen (Frp) kritiserte Sandefjords Blad for dekningen av SIAN-markeringen 23. april. i kommunestyremøte torsdag. Jeg mener byen må ta en helt annen diskusjon der vi diskuterer det ubehagelige – mer om det her.» Og så link til lederartikkelen.

Etter å ha lest dette så satt jeg igjen som et spørsmålstegn og ganske sjokkert.

Når sa jeg at Sandefjords Blad ikke skulle skrive om saken eller dekke den? Det sa jeg aldri.

Det å kommentere at man stiller seg noe kritisk til HVORDAN saken og hendelsen ble dekket, er noe helt annet enn å si at saken ikke skulle vært dekket eller skrevet om, noe jeg tror de fleste mennesker forstår.

Det jeg var mest opptatt av i mitt innlegg var retten til å ytre seg og at vi ikke kan sette regler for hvem som kan stå på torvet eller ikke, basert på hva vi liker eller ikke liker. Jeg er en forsvarer av retten til å ytre seg, det har jeg skrevet om i Sandefjords Blad tidligere. Jeg har heller aldri uttalt meg om hva avisen skal skrive om eller ikke skrive om, så jeg sliter veldig med å forstå avisens leder i artikkelen som kom på trykk.

Hadde avisens leder spørsmål om hva jeg mente, så kunne han da virkelig bare tatt kontakt og spurt, jeg er ganske rask til å svare opp på telefonen. Det opplever jeg at de aller fleste andre journalister i avisen gjør, så hvorfor gjør ikke leder det?

Jeg er glad de politiske møtene filmes, slik at man kan gå inn debatten selv. Skulle noen tolke det på samme måte som avisens direktør så må jeg i så fall få være tydelig her. Min uttalelse rundt dette gikk på hvordan og ikke om saken skulle dekkes eller ei.

Jeg stiller meg på ingen måte bak vinklingen i artikkelen. Jeg vil alltid forsvare retten til å ytre seg, jeg vil aldri fortelle Sandefjords Blad om hvilke saker de skal skrive om eller ikke, men jeg må kunne ha en mening om hvordan det gjøres, uten at jeg skal bli tilført meninger og synspunkter jeg så absolutt ikke har.

Debatten finner du her: Interpellasjon- Sian er ikke velkommen i Sandefjord