Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor streiker vi og hvorfor nå?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Unio er i streik. Det vil si at Norsk Sykepleierforbund er i streik. Partene oppnådde ikke enighet i årets mellomoppgjør, og da ble konsekvensen streik. Sykepleiere, lærere og flere andre store grupper med høyere utdanning sier at nok er nok «Vi trenger et lønnsløft». Kan vi som har kritiske samfunnsfunksjoner, streike når det er pandemi? Ja, det kan vi. Med ansvarlig streikeuttak er det fullt mulig.

Men det er selvfølgelig ikke så beleilig for arbeidsgiver, og det er jo noe av hensikten, at viktigheten av vår kompetanse skal synliggjøres. Allerede 1. juni kl. 10 var det kommet 452 søknader om dispensasjon for sykepleiere i NSF. Da hadde streiken vart i 5 dager med rundt 700 sykepleiere tatt ut i streik. Dispensasjon betyr at arbeidsgiver søker om å få tilbake på jobb sykepleiere som er tatt ut i streik. Dette viser både hvor marginal bemanning det allerede er mange steder og hvor stor mangel det er på sykepleiere og den fagkunnskapen de har.

Og her kommer vi inn på hvorfor vi streiker. Bakgrunnen for streiken er ikke at vi har jobbet ekstra hardt under pandemien eller at risikoen for smitte har vært særlig stor for mange i disse gruppene. Heller ikke at vi har måttet kaste oss rundt og jobbe på nye måter. Dette har nærmest hele Norges befolkning måtte tåle. Bakgrunnen for denne streiken går lenger tilbake i tid og ikke minst lenger inn i fremtiden. Vi har hørt det mange ganger: Norge mangler tusenvis av sykepleiere, og det er vanskelig å rekruttere og beholde kompetansen i kommunene.

Hva betyr egentlig det? Jo, det kan bety at du, din mor, din onkel, ditt barn eller andre du er glad i i fremtiden risikerer å ikke få den hjelpen og faglige tryggheten en sykepleier kan gi. Rett og slett fordi de er mangelvare. Skal vi kunne sørge for å behandle, forebygge og pleie de som trenger det også fremover, må vi sørge for at de som jobber i helsetjenesten, er kompetente, har en lønn som reflekterer kompetansen og har arbeidsforhold de kan leve med gjennom et langt liv i yrket.

Og her kommer blant annet dette med lønn inn. Fjorårets lønnsoppgjør endte med reallønnsnedgang for offentlig ansatte. Unio krever en klar reallønnsvekst for sine medlemmer, fordi lønn er et svært viktig virkemiddel særlig for å rekruttere og beholde de gode fagfolka. Derfor streiker vi for kunnskap og trygghet!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.