Spørsmålet er relevant, og Hansen svarer selv godt på hvorfor sandefjordingene og mange mennesker langt utenfor vår kommune ønsker fortsatt ferjedrift fra byens indre havn. Han forsvarer også taxfree-ordningen under overfarten til Sverige, og han peker på hvorfor ordningen også bør gjelde norske lufthavner, inklusive Torp. Der er vi hjertens enige.

Det kan legges til at Color Lines og Fjordlines rute over Ytre Oslofjord/Skagerak også er en transportetappe for last og gods, trailere og lastebiler som har Sverige eller Kontinentet som destinasjon, og som forkorter reiseavstanden med mange mil og mange timer ved ikke å kjøre om Oslo. For den som er opptatt av klima og forurensning betyr det betydelig mindre utslipp, bare så det er nevnt. Endelig er det fortsatt en del svenske arbeidstakere bosatt i Bohuslen som pendler til Østlandet via ferjene.

Så må jeg bringe inn et element i debatten som mange ikke er klar over: Sandefjords Blad er ikke lenger kun en ideell samfunnsaktør som bare vil tjene lokalsamfunnet. Avisen – og der er man ikke alene – er en bedrift avhengig av sunn økonomi, ihvertfall et overskuddsforetagende, for i det hele tatt å overleve. Det gjelder arbeidsplasser, men også behovet for å svare opp krav fra arbeiderpresse-konsernet Amedia (vel og merke frakoblet tidligere ideologiske og partipolitiske bånd). Klarer ikke redaktøren å holde avisen flytende, er hans eller hennes stilling utsatt.

Dette er nok en delforklaring på at SB ikke lenger kommer ut med papiravis mandag, onsdag og fredag. Papir og budarbeid koster penger. Argumentasjonen om at det er så få unike papirabonnenter igjen er en annen del av forklaringen. Det påstås i vide kretser at SB mer og mer er preget av kommersiell kynisme i sitt valg av stoff, «snørr-og-tåre-artiklene» ikke minst. Men der er det nok «innholdsutviklerne» i konsernet sentralt som må kritiseres, ikke lokalavisredaksjonen.

Abonnentene betaler i dyre dommer for lokalavisen, langt mer enn innhold og kvalitet skulle tilsi, vil noen mene. Frakoblingen til lokalhistorien er et annet moment som har ført til mange spørsmål, knurring og knyttneven i bukselomma. Mangelen på journalister med lokal tilknytning er helt åpenbar, og redaksjonslokalene med de få medarbeiderne er blitt en festning uten åpen port eller vindelbro, noe som fratar lesere muligheten til å «stikke innom», gi tips i fortrolighet og snakke med ekte mennesker der.

LES OGSÅ: Er vi fylkets største gjerrigknarker?

Alle kan observere hvilke andre inntekter SB og aviser i lignende situasjon er avhengig av, særlig i papiravisen. Det er ikke minst annonser fra utbyggere og eiendomsmeglere – og dagligvarebransjen pluss andre kjeder i sentrum. De siste har lenge sett skjevt til ferjetrafikken, som «tar fra dem omsetning og inntekt». Tankegangen går ut på at om man bare blir kvitt Strømstadferjene, vil egen omsetning og fortjeneste stige. Da kan de til og med ha råd til å annonsere mer i Sandefjords Blad.

Jeg vil oppfordre leserne til å gå gjennom lokalavisen en uke eller flere, og registrere volumet av for eksempel dagligvareannonser eller ilegg. De må bety mye for SB`s økonomi.

Nå vil jeg aldeles ikke beskylde redaktøren for å ha slik motiver bak kampen mot ferjedrift. Han har helt sikkert legitime og aktverdige motiver. Han er like opptatt av – slik jeg selv var i min tid – lokalsamfunnets og innbyggernes ve og vel, slik en redaktør er forpliktet til etter redaktørplakaten.

På den annen side: Noe av kjernen i journalistutdanningen er sunn skepsis til påstander og argumenter fra dem som intervjues eller er kilde i omdiskuterte saker. Eller i lederkommentarer. Spesielt gjelder det personer med makt i samfunnet – næringslivsledere, fagforeningsrepresentanter, kulturelite – og politikere. Her spør en god journalist alltid: Finnes det andre, kanskje skjulte, motiver bak det intervjuobjektet fremfører? Er det noe som ikke sies, som skjules? Finnes det vikarierende argumenter, «stråmannsargumentasjon»? En dyktig pressemann eller -kvinne stiller derfor de spørsmålene vedkommende ikke liker å få. Skjer det alltid i SB nå om dagen?

LES OGSÅ: Hva ligger bak SB-redaktørens iver etter å bli kvitt ferjene som trafikkerer mellom Sandefjord og Strømstad?

Sandefjords Blads redaktør beskylder sandefjordinger for å være gjerrigknarker som fortsetter å seile til Strømstad og som handler om bord eller i land. De som tenker mer på egen privatøkonomi i disse tider enn hensynet til dagligvarebutikkene. Nærmest noe moralsk forkastelig. Tja – hvem er det som tar det meste av fortjenesten ved økt omsetning her – er det ikke eierne, som ikke akkurat er fattiglemmer fra før? Skattelistene gir greie svar.