Man kan ha forståelse for at noen kan ha hjemlengsel til den kultur og tradisjon man kommer fra og ønsker at man kunne utøve de skikker som ligger til for eksempel religionsutøvelse.

Men, som liketil de gamle vikinger hadde som regel, var å ta skikken der man kommer. «Ein lyt sed følge eller land fly». Det handler om å tilpasse seg, å bli en del av det samfunn man har valgt å bosette seg i.

I 2030 skulle det vært feiret 1.000 år med kristendom i Norge, men dette er fra øverste hold i landet blitt nedtonet, i angivelig respekt for at det finnes andre trosretninger og at en økende andel av befolkningen ikke bekjenner seg til noen religion. Mange opplever dette som kirkens og statens knefall for Islam, og åpning for et totalitært og intolerant samfunnssyn, mot vårt åpne og liberale demokrati.

I trå med god oppførsel bør man respektere at andre ikke vil bli påtvunget å høre innstendige bønnerop på et språk som er fremmed for de fleste i Norge. Å bryte inn med slikt vil skape uro for en del, kanskje spesielt eldre, og ikke vet man jo heller hva de ord som slynges ut betyr.
Det finnes også folk som er på flukt fra land hvor deres frihet og tro har blitt undertrykt, av denne religion og dets samfunnssystem, vi bør vel være like mye opptatt av deres rettigheter?
Så la oss slippe slikt som for mange kun representerer urovekkende støy, eller vekker vonde minner,
i en ellers ganske stille og fredelig by.

Vi går nå snart inn i påsken, som fra gammelt av ble kalt «den stille uke» som medførte at kirkeklokkenes kolv enten ble pakket inn med tøy, eller man brukte en tre-kolv på kirkeklokkene, for å dempe lyden. At man nå da skal tillate høylytte rop i stedet, passer ikke inn i vår tradisjon, uansett om man er kristen eller bare tilhører kulturkretsen. Vi tar uansett hensyn og lar folk få ha sin tro i fred, det er med dette vi ber også muslimer om å respektere de samfunn de har valgt å slå seg til i, det vil gagne alle parter og de vil oppleve religionsfrihet som et gode, men det handler også om respekt!

Din frihet, sa John Locke, slutter der min begynner. Og respekt kan ikke kreves, den må fortjenes.

Vi vil med det få ønske alle en riktig God Påske.

Kai W. Davidsen og Bjørn Skagen.