Han insinuerer blant annet at undertegnede ønsker å «frikjenne» Høyre for utviklingen i strandsonen, inklusive utbygging. Det er ikke tilfellet. Som et ansvarlig styringsparti tar Høyre både ansvar og ære for å ha funnet arealer til både kystnære og sentrumsnære boligområder innerst i fjorden vår, og på den måten tilfredsstilt mange vanlige menneskers behov for egne hjem. I tillegg har Høyre, og ikke minst vår ordfører, vært i tet når det gjelder å forsvare allmennhetens adgang til både strandsone (kyststier) og innlandet. Tenk også på Bjørn Ole Gleditsch' sterke engasjement for at kommunen skulle tilegne seg Midtåsen i stedet for å selge til private. Her har allmennheten fått tilgang – hele året!

Begrunnede dispensasjoner

Når det har vært gitt dispensasjon fra forbud mot bygging i for eksempel 100-metersbeltet, har vedtakene vært begrunnet, og de har vært hjemlet i lov og forankret i arealplaner. Ofte har politikerne vært på befaring før vedtak. I svært mange tilfeller har det vært solid og tverrpolitisk flertall for byggetillatelse.

Ikke "helsvart"

Min hovedhensikt med å vise til frigjøringen av Yxney, Folehavna og Grubesand var å minne om at bildet ikke er «helsvart», men at allmennheten også har fått økt tilgang og bedre tilrettelegging for ferdsel i strandsonen de siste 50 årene. Ramberg tar feil når han mener frigjøring av Yxney, Folehavna og Grubesand var et resultat av administrativt initiativ og politisk press. Bjørn Ole Gleditsch hadde en aktiv rolle om Yxney, og daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) uttalte i den forbindelse at det var bedre med den frivillig inngåtte avtalen enn en rettssak. Jeg var selv til stede på pressekonferansen om Yxney da avtalen mellom Kjell Chr. Ulrichsen og kommunen ble offentliggjort – den som sørget for at også denne naturperlen ble åpnet for friluftsfolket. Det var videre Forsvaret, Klaveness-familien og ikke minst kommunen gjennom Høyre-ordførerens personlige engasjement som sørget for at friluftsperlen Folehavna ble gjort tilgjengelig for alle innbyggere.

Snodige definisjoner

Så må jeg dvele litt ved påstanden om at av Sandefjords 160 km lange kystlinje er kun 32,7 prosent tilgjengelig. SSB's definisjon er litt snål: Den innebærer blant annet at alle øyer uten bilferje eller bro havner i kategorien «ikke tilgjengelig». Det samme gjelder for store deler av kyststien som gjerne passerer områder hvor det er hus og hytter. Likevel kan folk gå der.

Tilgang til strandsonen innebærer ikke at vi alle skal kunne vasse langs fjæresteinene. Topografisk er det også umulig. Tar man i dag en båttur ut og inn ytre del av Sandefjordsfjorden, og deretter Mefjorden og Vestfjorden, får man et mye mer grønt og tilgjengelig inntrykk enn det Ramberg ønsker å skape. For ikke å snakke om et utall strender!

Sivil ulydighet

Den tidligere kommune- og fylkespolitikeren for SV gjennom 32 år var i sin tid en hardtslående talsperson for fri ferdsel og mot eiendomsrett og grunneierinteresser. Det skal han ha. Blant annet tok han initiativ til sivil ulydighet ved å fjerne det han mente var utilbørlige stengsler ute i fjorden her.

Når sant skal sies kan Ramberg ha hatt en viss innflytelse på utviklingen i positiv retning. I et intervju med NRK Vestfold 10. mars 2015 skryter han iallfall av egne bragder i strandsonen: «Nå har det å tenke på denne måten, at ferdsel i strandsonen skal være fri, blitt allmenn gangbar mynt også langt inn i Høyre. Og det var det jeg som fikk til, smiler Ramberg.»

Megeplask? Nei.

Nei, undertegnede har på ingen måte begått et mageplask. Det er kanskje mer grunn til å advare politikeren fra Sosialistisk Venstreparti mot å plumpe for ukritisk ut i vannet. Han kan komme til å skjære seg til blods på det importerte uvesenet kalt Stillehavsøsters. Ideologisk importert tankegods kan også være skadelig.