Gå til sidens hovedinnhold

Ikke skru på det som fungerer

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skolestruktur på Vesterøya:

«Ikke skru på det som fungerer», sa min venn dieselmekanikeren da jeg bankmannen spurte om råd til vedlikehold av båtmotoren. «Bytt filtre og smør bevegelige deler så går’n som ei klokke nesten inn i evigheten».

Skolene på Vesterøya fungerer. Men de trenger vedlikehold og tilpasninger til dagens og framtidas elevtall og kanskje litt endret bruk.

«Vi kjenner prisen på alt, men ikke verdien av det», se en klok person en gang.

Helge Krossøy sa også mye klokt i et tidligere innlegg, bl.a. at innleide konsulenter tenker sin egen inntjening i slike oppdrag. Ja, de får mer ut av å foreslå noe nytt i stedet for å beholde det bestående. Å selge seg inn til videre jobb er et legitimt mål for dem, men er det bra for oppdragsgiver? Og hva koster konsulentbruken, hvor lenge kunne man beholde flere småskoleadministrasjoner for de samme kostnadene? Og kan det være at utbedring av nåværende skoler kunne skje innenfor kostnadsrammen av en ny skole inklusiv ny infrastruktur som tomtekjøp, nye veier og utbedring av eksisterende hvis de noen gang kommer? Hvor lang tid har det tatt og vil det fortsatt ta for å få til en gang- og sykkelsti langs Industriveien fra Vesterøyveien til Husebygrenda som trygg vei til Vesterøya Idrettspark?

Verden har innsett verdien av miljøbevissthet. Kortreist er en del av denne bevissthet. Og det er vel ikke bare i matvareindustrien dette gjelder? Skoleveien til øyas skoler er i dag ikke lenger enn at de fleste tar seg fram til fots eller med sykkel, med bare en skole vil transporten for de fleste bli lengre og avhengig av forurensende og tidkrevende transportmidler. Det har vel sin verdi å unngå mer forurensning? Kanskje skal Sandefjord kommune vise at dette er en verdi som er mer verdt enn bare ord i flotte taler?

Krossøy etterlyste også den politiske debatten. Ja, hvor er politikerne? Jeg logget meg inn i folkemøtet om ny skole på Vesterøya 13. januar. Skuffelsen var stor da det var et møte med en innleid konsulent fra Norconsult, og at temaet kun var plassering av skolen og argumentasjon og forklaringer om for og mot av mulige plasseringer. Ikke en politiker var på banen. Min opplevelse var at alternativet bevaring av nåværende skoler var ikkeeksisterende, ny skole er bestemt. Jeg sitter igjen med en følelse av at politikerne bruker konsulenter som et skjold for å beskytte seg selv. I stedet bør de gjøre som elevene på skolen må: Komme med forslag til løsningen på sine oppgaver, og deretter få veiledning av læreren om rett eller galt og/eller eventuelt veien videre. «Tenke sjæl» sang Trond Viggo «vaktmester’n» Torgersen en gang, kanskje en god ide?

Vi har mange kvaliteter her ute på Vesterøya. Ikke minst mye flott kystnær natur, et kupert landskap med åser, skog, strender, et godt nett av veier og stier; gode verdier for et godt bomiljø. Og ikke minst har vi dyrkbare jorder, ikke så store, men velholdte og verdifulle hvor grønnsaker og korn med god kvalitet produseres av flinke bønder. Hvor fornuftig er det å legge enda mer av denne matproduserende ressurs under asfalt og nye bygg? Vår tid er opptatt av å ta vare på og foredle naturressurser, det bør vel ligge mer i det enn gode ord i taler og tanker? Da bør vi holde oss for gode til å bygge skoler i matfatet vårt!

Gad vite om ikke framtida vil takke oss for å ha tatt vare på våre nåværende skoler og gjort nødvendige tilpasninger til framtidas bruk.

Kommentarer til denne saken